Hakuna Matata - Design by Julie Viktoria
Design by Julie Viktoria Design by Julie Viktoria

Since last

Aiaiai! Her har det vrt stilt en stund ja. Du vet, det frste som blir nedprioritert i hektiske perioder - det er bloggen. Livet, oppdagelsesferder, reise og opplevelser havner som oftest p topplisten av ting som tar plass og ikke minst tid i livet. Spesielt n de siste ukene. Siden sist har jeg forlatt de gode trygge omgivelsene i Livingstone, krysset landegrenser og havnet tilbake til gamle trakter,  i Sr-Afrika.  Etter at den siste uken var over og det var tid for oss dra, ble det veldig vemodig men ogs veldig godt mtte forlate hjemmet vi har tilbringt tiden de to siste mnedene. Planen var allerede skrevet p forhnd og mens Sonja dro til Cape Town, dro vi andre til Durban for dra ut p tidenes roadtrip!

Noen dager fr vi dro hadde vi dessuten en liten photoshoot med Angela. Hun ville s gjerne ha bilder med oss som et minne etter at vi hadde dratt. Hun har vrt reservemamma for oss alle her nede og virkelig ftt en plass i alles hjerter. Vi er s takknemlig for alt hun har gjort for oss mens vi har vrt her nede og hun gjorde mer enn "bare" vre hushjelp. Vi jentene har ogs ftt skreddersydd afrikanske kjoler etter eget design med lokalstoff fra markedet som vi selvsagt mtte vise frem p bildene med Angela. Stoffet er noe stivere enn hva vi vanligvis er vant til, men gurimalla s fine alle ble! 


P  fredag cruiset vi inn p motorveien inn til Cape Town, etter ti dager p reis. S akkuratt n sitter jeg i sengen i en helt fantastisk leilighet i hjertet av byen. Vi har kapret oss en toetasjers leilighet rett ved sentrum, s det er stor plass til alle. N starter alvoret p ordentlig og de neste fire ukene skal brukes til skrive bachelor, men forhpentligvis kunne kose seg i mellomtiden ogs.  

Frykt ikke, det kommer mange godbiter fra turen vi har hatt langs kysten - hvor vi har vrt, hva vi har sett og hva vi har ftt oppleve. Og ikke minst hvordan det faktisk er bu hulter til bulter i ti dager. Men akkuratt n skal jeg f i meg frukost, kikke litt over notatene til oppgaveskriving, og kaaaanskje ta meg en liten duppert i bassenget (som foresten er p takterrasen vi har). See you. 
 



ONE MORE TIME

Trenger jeg skrive noe i det hele tatt p dette innlegget? Katrine og jeg har tatt oss en ekstra tur til fallene, siden vi frst er her i Livingstone og Victoria Falls er liksom et av de syv naturvidunderne  her i verden. 

Det er s vakkert !











 

 

 



Let me take you back to when

... nurses wore dresses! Hah, fler meg skikkelig 2.verdenskrig sykepleierheltinne i det antrekket vi har mttet bruke p sykehuset.  Dette er alts hva sykepleiere og sykepleierstudenter har som arbeidsty i Zambia. Vi gjorde litt som vi ville og brukte ikke  uniformene hver dag, frst for at det er skikkelig rart bruke kjole p jobb, for det andre fordi det blir skittent ilpet av en arbeidsdag (og med tanke p hygiene er det no-no bruke samme uniform flere dager p rad - hvertfall  i Norge), og fordi vi ikke vasket klr hver dag som gjorde at uniformen gjerne ble liggende noen dager i skittentyskurven. Vi hadde med oss "normale" uniformer fra Norge s vi brukte de dagene kjolen ble litt for mye. Men hey! De var fine da, var de ikke? Siden vi er tredjerstudenter hadde vi bltt belte med tre striper i capsen.. hatten.. hodeplagget? S det betydde at vi fikk gjort litt mer enn de andre studentene som for eksempel bare hadde hvitt belte og to striper, men ogs at det ble krevd mer av oss. 







 



Bovu Island

Hello from Africa !

For omtrendt en mned siden var den internasjonale kvinnedagen ( 8.mars for de som ikke vet det!) som direkte oversatt betyr ekstra fridag for alle offentlige arbeidere aka oss. S hva gjr man nr det dukker opp uventet langhelg? Vell, vi var ganske sent ute s mulighetene var f. Gjennom Jollyboys backpackers i Livingstone fikk vi likevel noen f alternativer p hva som kunne vre relevant p s kort advarsel og hva som kunne vre interessant. Vi bestemt oss for dra p en "de"y i Zambezi river - Bovu Island! Jeg har nemnt det fr, men herlighet, denne turen fortjener mer enn noen f stikkord. 

So, here we go. P lrdagen ble vi hentet av det som viste seg vre selve eieren av ya, Brett. Han var en sykt energisk og litt smgal person som virkelig s ut til vite hvordan ha det gy! Vi ble hentet i pickupen hans og for vr rlig, jeg trodde det var spk nr han sa vi skulle sitte p lasteplanet bak. Det var ingen spk for si det snn. Han kjrte oss til en kompis av seg siden han mtte ut kjpe inn noe greier til yen. P forhnd hadde han kjpt inn alkohol til oss for kompensasjon av ventetiden. Vi koste oss hvertfall utrolig mye hos kompisen hans, som foresten eide en gigantisk tomt med et gigantisk britisk kolonihus! Det var s utrolig fint der og jeg tipper med litt maling og nytt treverk her og der, ville det sett nett som nytt ut. 






Omsider kom endelig Brett tilbake, med omtrendt hele lasteplanet fult med alkohol og matvarer. Siden det ikke var helt sesong for backpackere p ya i denne perioden var det lenge siden sist og det var stort behov for innkjp av diverse varer. Oss fem jenter ble forvist til lasteplanet med all bagasjen og ulike varer, mens gutta satt i framsetet. Med skepsisen langt inn i magen dro vi av sted, p lasteplan, gjennom Livingstone og ut mot Bovu Island. 




Det var faktisk en fantastisk opplevelse. Brett var en skikkelig ordentlig sjfr og forsikret seg hele veien om at vi hadde det bra og om farten var ok. Det var faktisk skikkelig deilig sitte der bak, se p de flotte omgivelsene, alle de menneskene vi kjrte forbi som vinket og skrek, solnedgangen og den lette brisen i ansiktet. Etter hvert som solen gikk ned ble det derimot ganske kaldt sitte der bak, men det tok heldigvis ikke lang tid fr vi var fremme til elven og inn i btene. Gjennom busker og trr kjrte vi p en vei som egentlig ikke var en vei, gjennom vann og sand for komme oss til elvebredden. Her mtte flere lokale oss og de tok seg av baggasjen vr og alt det andre. Om du n forestiller deg at vi ble plukket opp av motorbter med plass til alle mann og med en fart p flere knop - ja da er du i fantasiland - for her var det tmmerbter hugget ut av svre trr som mtte oss. Det var vann i btene og vi ble plassert to og to i hver bt med hver vr "padler" p baksiden. Det var steinmrkt og for ikke lokke til seg ulike krokodiller og flodhester mtte vi vre helt stille, uten lys og sive med strmmen ned til ya. Jeg satt helt rlig med ddsangsten i halsen. sitte i en bt som denne, som foresten nesten er p samme plan som vannkanten selv, og som fles ut kommer til kvelve nr som helst, er faktisk skikkelig ekkelt. Nr du i tillegg er redd for bli spist av en krokodille i Afrika, ja da er det iallefall ekkelt! 

Vi kom oss frem til slutt, svett og skjelven etter den mindre behagelige turen (som egentlig var ganske behagelig om jeg tenker p det) og vi ble servert mat og drikke ved ankomst. Siden det var midt p svarte natta var det minimalt med hva vi fikk med oss av ye og hvordan ting s ut, s nr vi sto opp morgenen etter, var det som vkne opp i en ny verden, p en ny planet.











Fint, ikke sant? Vi sov i strhytter og bde sovnet og vknet til lyden av flodhester, apekatter og fugler. Zambia er et veldig kristent land, og om sjangsen byr seg br man absolutt f med seg en gudstjeneste. Vi hadde allerede vrt med p en gudstjeneste inne i Livingstone, men det var for en nystartet sekt og inneholdt blant annet djevelfordrivelse, besvimelser og demoner og Gud om en annen. Den vi fikk vre med p denne sndagen her var helt annerledes. For komme oss inn mot land mtte vi igjen inn i de sm btene som jeg egentlig ikke var s veldig begeistret over. Men etterhvert som jeg skjnte at jo, de som padler bakp har jo faktisk stlkontroll, og at sannsynligheten for kvelve var svrt liten, kunne jeg puste litt lettere gjennom transporten. 



P den andre siden ble vi mtt med kumkk-hytter og strtak. Det var ingen som var i landsbyen, nettopp fordi gudstjenesten hadde begynt. Vi kom litt brtt p og det virket ikke som om mange av de lokale hadde sett s mange hvite fr. Det ble litt uro i starten p grunn av dette, men etter hvert roet det seg og vi fikk med oss en veldig fin sermoni.  Veldig lik den vi er vant med fra Norge, i motsetning til den erfaringen vi hadde frste gang i kirken hvor det var epilepsi-lignende anfall av enten eller bde Guds kjrlighet og en demon utdrivelse. 


Etter en tur i kirka fikk vi tilbud om bli med lenger inn i landsbyen og lre hvordan lage lokalmat p bl. Det gikk bra det alts, men herregud s tungt det egentlig var. Alts, kniven som ble brukt til kutte opp de ulike grnnsakene var utrolig slv og selv om det s skikkelig lett ut da hun som skulle lre oss gjorde det, hadde vi s og si ingen sjangs. rre rundt i nshimaen var ekstra hardt og skikkelig vanskelig. Det var steintungt! Hun veivde rundt som om hun pisket krem, vi klarte ikke rre skikkelig med to armer en gang. 








Maten var skikkelig god da, s selv om vi kanskje ikke bidro s veldig med matlagingen fikk vi likevel opplevd det lage mat p den lokale mten. 

Senere p kvelden ble vi med p sunset "cruice" og denne gangen var faktisk skepsisen helt borte og turen ble veldig fin. Vi fikk se solnedgang, drikke cider, og de hadde tilogmed poppet popkorn til oss p veien. Det var virkelig en tur to remember. Livet er flott!










Siste dag og avreise til fastland igjen! Vi fikk en bedre frukost og tok s samme rute hjem som p ankomst. Anbefaler alle ta turen til Bovu Island om de er i Livingstone en gang! Skulle nske vi kunne vrt der lenger men plutselig var mandagen der og vi hadde jobb p sykehuset. 



 



Victoria Falls

I begynnelsen av mars tok vi vr frste tur ut til Victoria Falls. Dette er et must om man er i Livingstone, eller Zambia generelt. P lokalsprk (Tunga) heter fallene Mosi-oa-Tunya og direkte oversatt str det for The smoke that thunders. Fallene er helt spektakulre og siden det er s mye vann i Zambezi river n etter regntiden er det en utrolig opplevelse. P grunn av alt vannet er en ndt til leige regnponcho for ikke bli helt dyvt. Gjennom ulike stier fres man gjennom skogen til ulike utkikkspunkter, over broen og ut p kanten av terrenget. Denne dagen var det sol og noen f skyer p himmelen - men ut mot fallene er det s mye vann fra fallene at man skulle tru det var den vrste regnskuren p flere r. Himmelen forsvinner, solen forsvinner og man blir mtt av en gigantisk, varm naturlig dusj og en kritthvit vegg. 















Vi har veldig lyst til ta oss en siste tur fr vi drar. N er det enda mindre vann i elven enn sist vi var der, s kanskje ser vi mer enn hva vi s sist. Skyen av vann som omringet oss var varm og deilig, og det s ut som vi hadde tatt oss et bad i selve elven. Vi plasket og vasset oss gjennom skog og sti. 












Etter ha forlatt det mest "regn"utsatte omrdet fra elven gikk vi over broen (hvor den populre bungyjumpingen foregr), noen f kilometer innover ogs plutselig var vi i Zimbabwe. Nok et stempel i passet ! #travelgoals. Her hadde vi lunsj og koste oss en liten stund fr vi dro tilbake igjen til Zambia. 









Vel tilbake i Zambia er hotellet Avani og Royal noen f fotsteg unna, og her er det ikke bare mennesker som bur, men zebraer, antiloper, bavianer og andre jungeldyr ogs! De bryr seg ikke s mye om mennesker men man m holde avstand - de er ikke tamme! Jeg antar de bare har tilvendt seg at det plutselig er bygg og menneske p deres beite. 






Resten av dagen sollys brukte vi p en drink, vin og l p en liten brygge ved elven. Her satt vi sakte men sikkert s hvordan solens farvel med denne dagen danset seg gjennom skyene i alle slags nyanser og farger. Her ble vi sittende til solens bortgang, med vinen i magen og myggen p jakt. Fornyde dro vi inn til byen, spiste p Caf Zambezi ogs dro vi hjem. 






Vi m ta oss en tur n til helgen - en aller siste gang! I kveld skal vi til Avani p avsluttningsmiddag siden Sonja drar til Cape Town i morgen. Tenk, syv uker har gtt allerede! Grsser av tanken p hvor fort de neste to mndene kommer til fly. 



LUSAKA

Som sagt var Jim, Sonja og jeg en liten helgetur til Lusaka sist helg. Lusaka er for de som ikke vet det, hovedstaden i Zambia. Vi var litt spente p forhnd siden nesten alle vi har mtt tidligere har sagt at det er s og si ingenting gjre der. Noen uker i forveien hadde vi tilfeldigvis mtt p en guttegjeng som var p besk fra Lusaka. De bur der til vanlig og har ulike jobber i FN. De sa at om man hadde bekjentskap i Lusaka er det mye lettere finne ting gjre, ikke minst ha noen henge med, s why not? 

Vi tok buss klokken 6 fredagsmorgen med ett busselskap som heter FM. Ikke alle busselskapene her i Zambia er like plitelige og vi ble fortalt at dette selskapet hadde en kjretid p 6 timer med f stopp. Vi var de eneste hvite (ikke noe usedvanlig det) p bussen, hadde egne seter og god plass. Det var riktignok en minibuss og folk bde satt og sto i gangen hele turen. Ikke rart var det at turen bare tok 6 timer heller for gjennomsnittsfarten m ha vrt p over 140 km/t (!). Vel fremme i 12 tiden ble vi omringet av folk som ville ha oss med i taxi. Det var nrmest umulig komme seg gjennom folkemengden, ut av bussen og ikke minst ut av busstasjonen. Vi fant ut at det var mye bedre finne en taxi litt utenfor i stede for hive seg med de ulike desperate som nesten angrep oss som lvinner ute i jungelen. 



Frste natten hadde vi booket et familierom p en backpacker ikke langt fra sentrum og togstasjon, kalt Lusaka Backpackers. Temmelig slitne etter frst ha sttt opp klokken 05, men og for s ha hatt ddsangst i nesten 6 timer valgte vi ha lunsj der ogs chille resten av dagen. Vi hadde nemlig planer med de vi hadde blitt kjent med i Livingstone og hadde avtalt spise middag senere p kvelden sammen med de. Vi satt i baren hele dagen, snakket med andre backpackere (en fra Canada som hadde vrt p reis i 2 r (!)), britiske og andre mennesker som befant seg i baren den dagen. Backpackersen var heilt grei den, men for de som er p utskikk etter noe luksus, burde kanskje prve seg p noe annet.

I allefall kom de vi ventet p, s kjrte vi til en Thai restaurant, spiste mye god (og sterk!) mat fr vi dro videre p en hotellbar/klubb. Sykt fint! Her krydde det av ulike nasjonaliteter og mest av folk som jobbet i Lusaka, enten i FN eller gjennom andre store organisasjoner.  Her var vi s og si hele natten, hadde gode samtaler, gode drinker og god stemning. Fr vi dro hjem mtte vi bare innom en av de lokale klubbene for f en vibe av hvordan det var der! Her var det store speil p alle vegger og her var det om gjre danse alene mens en s p seg selv i speilet. Vi inns med ett hvor sykt latterlige vi egentlig danser og ser ut der vi str p et dansegulv at vi nesten bare mtte dra der fra! Hah, men utrolig gy var det og det var bare lokalfolk p hele klubben s atter en gang, ble vi hvite outsiders i Afrika. 

P lrdag dro vi redusert til et hotell et stykke utenfor byen. Vi hadde frukost p en restaurant, 3 Trees, fr vi dro til den landlige siden av Lusaka. Ved hotellet Lilayi Lodge ligger foresten en av to av verdens eneste elefant "barnehjem" hvor elefantbarn som enten er kommet bort fra resten av flokken sin eller har mistet sin mor eller far til skyttere, fraktes hit og blir "oppdratt" slik at de en gang igjen skal f komme ut i naturen. Her fr de kjrlighet, mat og trygghet bde av personalet som jobber der men ogs av de andre elefantene som befinner seg i samme situasjon. Turister har begrenset adgang og det er ikke lov hverken klappe, holde eller sitte p en elefant. Vi gikk uheldigvis glipp av den ene timen hvor det faktisk er lov komme inn bare for se, s om noen skal til Lusaka en gang i fremtiden, dra dit! Jeg skulle virkelig nske jeg fikk det med meg og fikk hrt mer om prosjektet. Du kan lese mer om hva det innebrer og hva slags jobb som blir gjort for elefantenes fremtid her.

Her l vi hvertfall koste oss i solen, i godt lag, utrolig flotte omgivelser og bare pratet og slappet av. Fikk foresten business kortet til manageren der s om du vil ha en god deal p en av de flotteste lodgene i Lusaka, mail Scott Leslie (en sykt koselig sr-afrikaner) p manager@lilayi.com og hils fra meg! Er du interessert i en rolig opplevelse, en halvtime fra byen med mulighet til storbyliv p en liten kjretur er denne perfekt for deg - i mine yne. Elefant barnehjemmet er dessuten et stort pluss og noe en abslott burde f med seg (selv om vi ikke fikk det!). 



Anyways, dagen gikk for det meste i daffe fr vi dro for spise pizza p en liten plass i utkanten av byen for s dra videre til en av de vi har blitt kjent med. Her satt vi drakk en liten stund fr vi dro til den nye backpackeren for s en liten tur ut. Andre natten l vi p Natwange backpackers et lite stykke utenfor byen men med bedre standard. 



Sndagen gjorde vi s og si ingenting utenom dra spise lunsj fr vi skulle ta bussen tilbake. Vi regnet med vi kom til f bussbilett med en gang og sist vi sjekket gikk bussen omtrent hver time. Da vi kom dit hadde det firmaet vi dro med p fredagen ingen flere adganger og vi ble tvunget til mtte ta et annet selskap. Vi ble omringet av folk som ville selge bussbilett til oss, men vi tok den som garanterte en 6 timers busstur men f stopp. Vell, for si det snn var det sikkert over hundre stopp og sikkert 12 timer. Vi dro klokken 4 p ettermiddagen og skjnte raskt at dette var noe tull. Fornyde ble vi geleidet inn i en stor buss lik de vi har i Norge. Etter 20 minutter ventetid kom de og sa vi skulle skifte buss pgrunn av for f reisende. Jaja, null stress tenkte vi! Men da vi ble fraktet utav stasjonen og ut p en random parkeringsplass vokste skepsisen. Verdien av komme seg hjem fremfor mtte bli en dag til i Lusaka vant og vi valgte derfor bare kjre p. 40 personer ble s trykket inn i en liten buss og langs hele veien stoppet bussen, tok p enda flere passasjerer, stoppet for kjpe frukt og grnnsaker, og slik holdt det p i flere timer. Jeg ble sittende omtrendt p fanget til en kvinne med barn, med fire andre passasjerer p siden av meg. Det var varm og klamt og lite behagelig. Etterhvert ble det ogs mrkt og klokken 10 stoppet bussen i byen Choma. Der fikk vi beskjed om at bussen ikke gikk noe videre og at vi mtte sove i bussen til klokken 5 morgenen etterp. Hvordan trur du tre nordmenn tok imot denne beskjeden? Slitne, svette og med en gigantisk iger om bare f komme seg hjem og lagt seg. Vell, ikke godt for si det snn. Det ble utrolig mye krangling med sjfren , men han sto p sitt og svarte med at dette er Zambisk lov. Ingen statlige kjrety fr kjre etter klokken 21.00. Frem og tilbake om at dette skulle de ha informert om, at vi har jobb dagen etter, og at vi ville ha pengene tilbake, kom vi ingen vei. Vi hadde to muligheter ; enten sove i en liten minibuss hele natten, eller ta taxi de resterende to timene til Livingstone! 

Heldigvis var det en pizzarestaurant i nrheten s mens Jim var p jakt etter taxi fikk Sonja og jeg bestilt to pizzaer og brus til veien hjem. Sinte og fortvilet fikk vi endelig tak i taxi og fortsatte p ferden hjem. Vi kom ikkje hjem fr 2 p natten, temmelig forbanna. S mitt rd til deg som skal reise i Zambia, ikke dra etter klokken 4 p ettermiddagen, ikke stol p hva de sier om direkte rute, OG for all del IKKE ta Shalom som busselskap. FM viste seg vre utrolig bra, mens Shalom rett og slett var rva. Vi kom oss n hjem til slutt uannsett, en opplevelse rikere. 
 

Lusaka er en mye strre og travlere by enn Livingstone med lite turisme. Likevel er det flere steder dra p og flere steder spise med vestlig mat. Det er en internasjonal by mens p grunn av all businessen som er der. Veldig mange firma har hovedkontor der og det kryr av europeere, amerikanere og kinesere. Stor kontrast til Livingstone med andre ord. 

 



Norsk i Zambia

Hei people!

Det er onsdag og jeg sitter her varm, svett og ekkel. Det er sol og 28 grader. I gr hadde vi duket av til norsk middag for Timothy og Josefine ( to zambiske sykepleiere som har vrt p utveksling i Frde for ett r siden) pluss familie. S.. Hva er typisk Norsk? Vell, det var flere forslag som dukket opp i tankeprosessen men til slutt landet vi p kjttkaker i brunsaus, ertestuing, klstuing, poteter og gulrtter til middag og dronning maud til dessert. I prinsippet hres middagen veldig enkel ut, men det var jaggu ikke enkelt finne fram til de ingrediensene vi skulle ha. 73 kjttkaker (!) endte vi opp med til slutt etter flere timer p kjkkenet kvelden fr. Det ble snn noenlunde men veldig godt! Dronning mauden ble nesten katastrofe. Da det bare er pulvergelantin her i landet var det vanskelig beregne hvor mye pulver som skulle brukes. Vi var heller ikke sikker p om det var eggehviten eller eggeplummen som skulle vispes sammen til eggedosis. Og vispe alt dette uten teknologisk utstyr tar bde tid og krefter gitt. Men vi kom i ml (dronning mauden noe bleikere enn hva vi er vant til) og kvelden ble en suksess. Gjestene forsynte seg opptil flere ganger og det var god stemning hele kvelden. Barna tror jeg hadde det ekstra gy da vi lagde ballonger ut av hanskene vi har her og det ble med ett stor kalas med ballonger, hopp og sprett. 

N er vi i full sving med ertestuing og oppvarming av rester. Vi har invitert Arnold (vaktmesteren vr som bur i et hus i hagen) og Angela slik at ogs de kan f oppleve noe av den norske kulturen vi iherdige har prvd gjenskape i Zambia. Ingenting slr uansett kjttkakene jeg fr hjemme hos mamma ! 









N m jeg springe og passe p at ertene ikke svir seg!  Hadebra. 



HAPPENINGS

Vel hjemme i Likute way i Livingstone ! Da vi ikke har internett lenger i huset er vi avhengig av mtte dra p internettcaf for ha kontakt med omverdenen. Eller, slik er det hvertfall for meg. De andre har fortsatt sin mobiltelefon i forvaring (glmte jeg si at min er blitt stjlet?), mens jeg sitter med en slitt Nokia uten fargeskjerm og mulighet for internettforbindelse.  Vi er en skikkelig laber gjeng her n som verken har energi til den ene eller det andre. Turen fra Mwandi var langt fra komfortabel og en er ndt til kjre slalom og berg og dalbane for komme seg gjennom den frste timen. This is Africa! Det er knapt asfalterte veier igjen i noen av omrdende og veiene er et eneste stort hull som gjr at vi m kjre sidelengs langt veikanten. Det er bare spenne fast og hpe p det beste!

Vi er hvertfall sjeleglad for at vi har langhelg! Tiden vr er snart omme og denne helgen er vr nest siste i Livingstone. S hva har vi egentlig ftt gjort p 6 uker? Utenom orienteringsuken den frste uken vr, har vi for det meste tilbringt tiden vr p sykehuset. MEN vi har ftt gjort en del turistinspirerte aktiviteter likevel! Vi har som sagt vrt i bde Botswana og Zimbabwe, vrt p safari, vi har sett p Victoria Falls, vrt p en langhelg p en y i Zambezi river kalt Bovu Island (og er eid av en helt gal, morsom brite), dratt p reptilpark, deltatt p kvinnedagen og sett p det spektakulre marsjen den inneholdt, vrt p  ulike lokalmarkeder og sett mye av byen. Ettermiddagene har besttt mye av dra ut til ulike hotell og lodger, noen nre, noen fjrne, inn i byen, mot Victoria Falls og ut av byen for slikke sol, og vi har hatt en ekstrem enorm apetitt med mye, mye god mat. Vi har spist, italiensk, indisk, afrikansk, zambisk, vestlig og srlig mat, og vi har smakt p bde frityrstekt larve, sm trrfisk, krokodille og mye annet sprtt. Mye av den Zambiske maten har derimot falt i god smak og vi prver i herdig gjenskape de gode smakene nr vi er hjemme i huset. P Bovu Island lrte vi lage tradisjonsrik mat p bl, mens hushjelpen vr (ja vi har hushjelp) har lrt oss lage tradisjonsrik mat hjemme. Det er s utrolig mange gode smaker, ulike smaker som sammen blir til en god rett som vi virkelig har forelsket oss i. Nshima er favoritten og sammen med den lager vi gryter av grnnskaker og kjtt, gresskarblader og jordnttblanding.

Uheldigvis fikk vi en telefon av huseiger fra Norge mens vi var i Mwandi om at det hadde vrt et innbrudd i huset. Heldigvis hadde vi med oss det meste av verdisaker som datamaskiner, kamera og mobiler, men de har likevel klart hamstre med seg en del.  Det var for det meste ubetydelige ting (og mye random!) men ogs noe smtteri av verdi. De har blant annet tatt med seg en TV, en harddisk, gardiner (?), kontaktlinsene til Sonja, ulike solbriller og alkohol. Jeg tipper de har kost seg med sistnemnte. Huseigeren i Norge har n hyrt inn en security gard som sitter ute i hagen om natten og flger med. rapportere innbruddet har vist seg vre en av de kompliserte tingene her nede, og det blir spennende se om vi fr en rapport i det hele tatt til slutt. Jaja, vi fler oss hvertfall ikke noe utrygge i huset p grunn av det. Selv om det er litt ekkelt.

Tyvene hadde slengt ut en hel haug med ting ut i hele stuen, romstert i alle vesker og kofferter og i hyller p kjkkenet. Angela (hushjelpen) stakkars har jobbet som hakka mkk dgnet fr vi kom hjem for rydde opp og ordne slik at huset skulle se fint ut til vi kom tilbake.

Hvertfall! Denne helgen skal Jim, Sonja og jeg til Lusaka, bo p en backpacker og generelt bare backpacke litt i byen. Det blir godt med en ny by, ny plass, Livingstone har krpet litt p oss i det siste og fles plutselig litt trangt og smalt ut. Jeg skal prve legge ut innlegg fra de mest minneverdige attraksjonene vi har opplevd s langt fortlpende (s kan dere misunne oss litt ekstra og ikke bare hre p sykehushistoriene jeg har komt med i det siste), men akuratt n slurper jeg i meg en kaffemilkshake og har planer om sushi senere i kveld. Slenger med en liten teaser av Victoria Falls s har dere noe glede dere til. 






 

 



GONE TO THE VILLAGE

Hei!

Siden sist innlegg har vi gtt tom for internett ( derfor fravr), vrt ute p fest og dratt til en landsby noen timer unna Livingstone. P Mwandi Mission Hospital har vi vrt i ti dager.  Sykehuset i Mwandi er sponset av kristne fra Amerika og pengesttten synes veldig. Fra ha vrt p et statseigd sykehus i en storby, til et mindre sykehus med private investorer, ser vi kontrastene som natt og dag. Vi forventet nesten komme til et falleferdig uthus med minimalt utstyr og tilgjengelige ressurser, men hallo i luken, her har de jo nesten alt! Sammenlignet med Livingstone er vi n kommet til sykehushimmelen. Det er et fint sykehusomrde med nye bygg, en ny kirke utenfor og rene, store overflater inne med likt utstyr som vi har hjemme. Riktignok er det mangel p utstyr ogs her, men langt i fra hva vi har erfart s langt.

Det er s si ingenting gjre i Mwandi. De har en lang gate med noen butikker, men det er minimalt med matvarer f tak i. Heldigvis kom vi godt forberedt og hadde handlet inn et digert matlager fr vi dro. Vi lider ingen nd, men det merkes at det ikke er mulig dra p butikken handle det en har lyst p. Det blir mye ris, pasta og nshima (tradisjonsrik potetstappe-lignende greie laget p et slags maismel).

Huset vi har bodd i drives av misjonrene og ligner et typisk backpacker hus. Vi har to kjkken, bad p hvert rom og en utsikt over Zambezi river. Utsikten er magisk og vi har tilbringt nesten all vr fritid ute i hagestuen. Her spiser vi, skriver rapport, leser bker, snakker sammen, spiller og nyter tilvrelsen s nrme den legendariske elven vi kommer. Og vi har tilbringt flere timer ute p gresset i Afrika solen for jobbe med pigmentene vre (selv om det ser ut til at vi fortsatt bare blire rde og ikke den legendariske gylden brune glden vi s desperat er p jakt etter).  Solnedgangen er helt magisk og  har blitt et fast innslag i hverdagen.

I lpet av de ti dagene har vi vrt p ulike avdelinger inne p sykehuset og dratt ut p "outreach". Her har vi dratt p ulike stasjoner rundt om kring p mindre landsbyer og bidratt med ulike helsetjenester. Vi har vrt med p vege unger, oppdatere helsekort og satt vaksiner. Informert til mdre om prevansjon og ulike typer og muligheter, samt om viktigheten av riktig og nok nring til barn. Vi har blitt med HIV-klinikken ut p arbeid p to ulike helsestasjoner hvor de fr utdelt medisiner, tatt blodprver og fr resepter, og booker neste konsultasjon. P sykehuset har vi vrt p ulike deler av sykehustjenestene, og deriblant vrt p legekontor, HIV-klinikk, mor-barn helsestasjon og fdeavdeling. Vi har ftt levert ut barneklr vi hadde med oss fra Norge, samt medisinskutstyr vi hadde fra sentralsykehuset i Frde. 

Det har vrt et lrerikt opphold, men jaggu om vi er glad for komme tilbake til Livingstone. N er det bare en uke igjen av oppholdet her og neste uke er vi stasjonert p pediatrisk avdeling. Det ser jeg virkelig frem til! N sitter jeg p en internettkaf med de andre og venter p en bedre lunsj. Vi snakkes senere!

Slenger med noen bilder fra oppholdet. Enjoy. 






























 

 



Samme sted - ulik erfaring

Hiv og hoy! Enda en arbeidsuke er forbi. Denne uken har Jim og jeg vrt utplassert p medisinsk avdeling, mens de andre fire har vrt utplassert to og to p fde/barsel avdeling og kirurgisk avdeling. Vi har n rullert gjennom alle tre, og det er interessant hvor forskjellig vi har opplevd avdelingene. Vi sitter igjen med vidt forskjellige inntrykk, tanker og flelser. Vi er veldig flinke p snakke sammen etter endt arbeidsdag, hvor vi tar opp hva vi har opplevd gjennom dagen, etiske dilemmaer vi har og hva vi sitter igjen med. Selv om alle har vrt en uke p hver avdeling, er det ikke det samme vi sitter igjen med. 

For kunne overleve praksisen her trur jeg det er viktig at vi gjr nettopp det - snakker sammen. Reflektere over hva vi har opplevd, snakke ut om hva vi synes har vrt bra og ikke s bra i lpet av dagen og f luftet tankene vre litt slik at vi ikke sitter alene med mange nye inntrykk og flelser.  Vi har ftt deltatt p srstell, kirurgiske inngrep p barn og voksne, fdsler, behandling av pasienter og hndtering av medisiner. Vi har en Norsk standard vi tenker ut i fra og nr denne ikke blir mtt skaper det en storm av tankekjr hos oss aller fleste. 

I skrivende stund er jeg nok en gang tullet langt inn i jungelen av et myggnett og jeg tror helt rlig jeg ikke hadde kommet meg ut hvis jeg hadde prvd en gang! Jeg lar det bare vre og hper p det beste - at myggen ikke mirakulst klarer bite meg i natt. Jeg er s full av myggbitt at jeg er nesten overrasket over at det er overhode mulig f fler. Jeg bruker myggspray og prver dekke meg til etter solen er gtt ned. Likevel klarer de sm blodsugende skadedyrene f fatt i meg!

Vi har dessuten nettopp vrt p besk hos Timothy, en tidligere utvekslingsstudent til Norge. Han er utdannet jordmor men jobber som avdelingsleder p medisinsk avdeling for yeblikket. For ett r siden var han i klassen vr og praktiserte p sykehuset i Frde, Sogndal og Lrdal - i seks mneder! Han har tatt litt ekstra vare p oss her nede, og spesielt frste uken var han helt fantastisk i hjelpe oss med organisere ulike ting. I Zambia er det en stor prestasjon ha vrt i utlandet p utveksling, s dette er en hyt respektert kar. Han inviterte oss p middag hjemme hos seg og familien sin. Vi ble overveldet av mat og drikke, gjestfriheten deres og deres fantastisk, snille gest. De hadde lagd i stand s utrolig mye godt, GOD afrikansk mat, dessert og hjemmelaget l (!). Det er slike opplevelser som jeg ofte sitter igjen med. Det er s utrolig hyggelig nr folk gjr s utrolig hyggelige ting!

S n har vi invitert dem p middag hos oss den siste uken. Vi har veldig lyst til servere god, tradisjonsrik Norsk mat, men er usikre p om vi fr tak i alt vi trenger her nede. Vi fr se om vi finner p noe lurt og om vi klarer toppe kvelden de gav oss i kveld. 

 


// Slenger ved et lite bilde av baksiden av huset og hagen. Se s flott det er! 
 

 



Ikke misforst

Tenkte jeg skulle fortsette litt p innlegget jeg skrev i gr. Zambia er som de fleste sikkert har skjnt ganske forskjellig fra de vi er vant med. Bde kulturen, levemte, styresett og ikke minst helsesystemer kan nesten tenkes ligne p Norge for 60-70 r siden, da fattigdom var landets strste byrde. Zambia er fortsatt et av verdens fattigste land og lav utdanning hindrer befolkningen i vokse og spire. 

Hvordan er dagene p sykehus? Vell, de begynner med bnn, morgenrapport inne p kontoret, for s g runden hos pasientene med nattevakten. Her gs det gjennom mlingen som er blitt gjort, medisiner pasienten str p og diagnose. Taushetsplikt har de nok aldri hrt om for her er det sensitiv informasjon som svirrer i hytt og pine s alle kan hre. 

Etter runden er det tid for morgen "dusting" og "bedstretching". Det frste som blir gjort er vaske rundt, p nattbord, i vinduskarmer, rundt vask og sengegavler. S skal sengelaken strekkes. Eller med sengelaken mener jeg store tunge tepper som blir brukt som laken og dyne. Hele denne prosessen skal gjres p en bestemt mte, teppene skal brettes inn spesielt og madrassen skal snus. Ligger pasienten i senger blir det bare litt strekking her og der og la pasienten ligge. Urrt. Her er det minimalt med hjelpe pasienten til flytte p seg, kle p seg og vaske seg. Det er prrendes jobb. Kanskje kan sykepleierne vre behjelpelige med finne vann (som er kaldt) og spe. Hndkler m de ha med seg selv. Prrende er der hele dagen, hver dag. Her sover de, spiser og generelt bor, s lenge familiemedlemmet deres er innlagt. De vasker, kler p, mater og sttter. Dette tror jeg aldri hadde skjedd i Norge. Der er det sykepleierne som tar den delen av jobben. 

Resten av vakten er som regel veldig stille. Det er ingen service-innstillt bussiness som i Norge, hvor vi bringer mat og vann, hjelper med alt som skal hjelpes til, prater med pasientene og passer p at de har det s bra som mulig. Utenom medisinutdeling og mlinger er det ingenting sykepleierne gjr p avdelingen, utenom noen prosedyrer som skal gjres, som srstell. 

Fdende kvinner har ikke lov skrike eller grte. De skal vre s stille som mulig, ikke bry personalet med sine byrder. Det fde anses som mtte ta en konsekvens av en handling, og den skal tas uten sutre. Barnet vises til mor noen f sekunder fr det tulles inn i et teppe og lagt under en varmelampe. Prrende fr ikke lov til komme inn og den fdende kvinnen er helt alene. 

Vi i Norge har det s sykt bra! Vi krever f den beste behandlingen i verden, og noen ganger, ogs mer enn det. Forventningene er hye, men det er ogs kompetansen til helsepersonell. Vi skal ha det bra p sykehus, vi skal f den behandlingen som er best og vi har krav p bli behandlet som mennesker. Det er bra vi er i Norge, for i Zambia er realiteten stikk motsatt. Jeg vil likevel si at selv om ting blir gjort annerledes, ting kan virke uforstelige og merkelige, s har dette med kultur gjre. Vi er alle forskjellige, og land har forskjellige mter leve, og uttrykke seg p. Sykepleie er et fag som i Norge ansees som et fag med mye omsorg - dette i kontrast med de tiltakene som blir gjort, handlingene vre og vremten vr. I Zambia vil jeg tro at det ogs er slik. De har bare en annen mte tenke sykepleier p, og deres omsorg kan likevel vre like god som vr. Bare p en annen mte enn hva vi er vant til. Jeg angrer IKKE p at jeg dro hit, det er en helt fantastisk opplevelse og vi lrer sykt mye. Menneskene her er utrolig hyggelig og vi blir hilst p i gater og p sykehus. De er flinke til forklare og vise, og viser interesse for vr bakgrunn som helsearbeider i Norge.

 



So what do we do

Hei! Vi er inne i vr fjerde uke i Zambia og vr tredje uke i praksis p sykehuset.  OG VI ER HALVVEIS! Tiden gr alt for fort. Det har vrt tre svrt innholdsrike uker p sykehuset. Jeg ble frst plassert i kirurgisk avdeling og fikk allerede frste uken virkelig kjenne p hva det vil si ha mangel p ressurser. Her er det improvisering, improvisering og atter improvisering. De har nesten nada med utstyr og jeg ble helt sjokkert over de prosedyrene som ble gjort. Srstell som skulle ha blitt gjort sterilt var langt i fra sterile, smertefulle prosedyrer ble gitt uten smertestillende og mangel p utstyr frer til at de m vre kreative i mten de pakker inn for eksempel sr p. Aldri i hele mitt liv har jeg sett s mye sportsteip blitt brukt p en og samme dag. Jepp, sportsteip. Det er store sengesaler men null privatliv, mennesker som m ligge flere uker i seng fordi de har knekt et bein og ikke har rd til operasjon eller rntgen, store sr som blir behandlet p (i mitt syn) en uhensiktsmessig mte og mennesker i store smerter. Det var mange inntrykk forholde seg til den frste uken, men litt etter litt s har jeg gtt over i litt snn "survivermode" for kunne klare gjennomfre fulle dager p sykehuset. Personalet gjr s godt de kan med de verktyene de har ftt utdelt, bde kunnskapsmessig og utstyrsmessig. 

Noe av det frste jeg la merke til var at alle 3.rs sykepleierstudentene som er i praksis p avdelingen, er de som styrer showet. De er de som er ute med pasientene og de er de som flger opp behandling, ulike prosedyrer som skal gjennomfres og utdeling av medisiner samt mle vitale mlinger. Sykepleierne, ja de sitter inne p kontoret p mobilen eller er sosiale med hverandre. Det er ingen dobbeltskjekk av om det som blir gjort er riktig, eller om den medisinen som blir gitt er den legen har ordinert. Det er SVRT forskjellig fra hva vi er vandt med i Norge, og en merker at de indre sykepleierverdiene verker p innsiden. 

S hva er det egentlig VR rolle i alt dette? Frst og fremst er vi her for lre - om et annet lands prosedyrer, rutiner og helsesystem, men ogs mye om oss selv. Her er det ingen kjre mor, s vi blir en del av gjengen av sykepleierstudenter som skal styre avdelingen. Vi er fra fr vant med mtte sprre, kommentere, f bekreftelse p alt vi gjr i praksis. Her? Vi styrer oss selv uten noe oversyn fra noen. Vi prver selvsagt s godt vi kan bruke den kunnskapen vi har i bunn, de etiske retningslinjer og prinsipper i medisinen, men gurimalla! Det er vanskelig. Sykepleierene og studentene er flinke i lre fra seg om en frst spr, men ofte kan de virke som om de forventer at vi skal vite hvordan de utfrer oppgavene her p sykehuset. I starten var jeg skikkelig skeptisk, ville helst bare se p, reflektere for meg selv og la det vre med det. Den tid gikk fort over og n er jeg en integrert sykepleierstudent med de uskikker og skikker i faget som resten av gjengen. Vi m jo bare gjre det snn. Prve gjre det s bra som mulig, men likevel bruke de teknikker de lrer oss om spare utstyr, bruke kreativitet nr utstyr mangler og flge deres rutiner. Likevel er vi outsiders som stiller mye sprsml, rynker p nesen nr ting ikke blir gjort "rett" (i flge oss) og som er kanskje litt for forsiktige i fremgangen av srstell. 

 


// Frste dag p jobben!
 

Dette er bare noe av hva vi har ftt opplevd her. Vi oppdager stadig nye merkeligheter med hvordan ting blir gjort, men blir stadig mer herdet mot syn vi kunne vrt foruten. Men gjett om det er lrerikt. Her er vi selvstendige og m stole p oss selv, den utdanningen vi har med oss og vre verdier og holdninger. Og vi lrer mye spennende. Vi ser mange ulike sr, brudd, tropesykdommer, krokodille og flodhest angrep, trafikkskadde og hvordan fdende kvinner blir behandlet p sykehus. Vi lrer om kulturen, om menneskene, deres liv og livsstil, ikke minst og om fattigdom og dens konsekvens p et lands helsesystemer. 



UNO

Week four! Herlighet som tiden flyr. Fire uker inn i utvekslingsprogrammet og det fles fortsatt som om vi nettopp kom hit. Likevel har vi ftt gjort s utrolig mye p kort tid. S.. What have we been doing? Vell, etter en over 24 timers reise ned hit ble vi hentet av Halvor ( som vi leiger hus av her nede) p flyplassen. Vi fikk en liten sightseeing gjennom byen fr vi ble kjrt til Le Patino Guesthouse, hvor vi tilbringe omtrendt en uke fr vi kunne flytte inn i huset. Halvor ble en utrolig ressurs for oss her nede den frste uken vi var her, og hjalp opp bli kjent med plassen og rytmen i byen. Frsteinntrykkene var store og mange. komme til Afrika for andre gang er selvsagt en stor fordel. Jeg er allerede kjent med mye av de ulike kulturelle vremtene som er typisk for Afrika og gjorde meg ikke mange nye overraskelser. Det er likevel et nytt sted og en ny by bli kjent med. 

Frste uken gikk utrolig mye til organisere og orientere seg om praksisplassen og byen. Selv om vi ikke startet i praksis frste uken, var det en del greier som skulle ordnes fr vi kunne begynne p mandagen. Mte med skoleadministrasjonen, lage timeplan, ordne med uniform og study permit var blant det som skulle ordnes. Det ble myeeee venting. Noen gang hrt ordtaket "Africa time"? Vell, ting tar tid for si det snn. Bare det f ordne papirer til immigrasjonskontroet for f studietillatelse tok oss omtrendt tre dager. Det fltes som om s og si ingenting var planlagt p forhnd, og at dette var frste gang de hadde studenter fra Norge p besk. Mye frem og tilbake, men med sommerfugler i magen og eventyrlystne yne gjorde det ingenting om at ting tok litt tid. N var vi trossalt fremme og klare for ta Zambia med storm! Ellers ble det mye sightseeing, oppdagelsesturer i sentrum og p Maramba market og ulike restauranter og gater.  

Helgen dro vi til Botswana med Halvor og familien p safari. Ville og eksotiske Afrika viste seg fra sin beste side da vi var med p btsafari i nydelige omgivelser, og grytidlig dagen etter, p bilsafari i Botswanas rike dyreliv p land. 


// Omfordeling av kilo p Gardemoen fr avreise. 


// Le Patino Guesthouse.


// Omfordeling av medisinsk utstyr vi hadde med oss fra Norge! 



// Tradisjonell mat fra Zambia p Cafe Zambezi. 

// Btturen fra Zambia til Botswana!

















 

 

 



Here we go again

Hei! Igjen. N sitter jeg i et gammelt nyoppusset britisk kolonihus med en liten maisker, et sitrontre og noen bambusstanger utenfor i hagen. Det er sykt varm og klamt og jeg er rd som tomat fra topp til t. Myggen har satt sin elsk p meg og  jeg har sikkert over 40 stikk p bare ene leggen. Hvor er jeg? I Afrika! Her har jeg n vrt i tre uker allerede, og jeg storkoser meg. Da jeg for tre r siden reiste fra det gode liv i Cape Town lovet jeg meg selv en ting: en gang returnere til Afrika. 


// Tysalg p Maramba Market. 
Jeg angrer p at jeg ikke har ftt i gang bloggingen fr jeg reiste og vrt aktiv alle disse ukene, for gjett om det er mye nytt og spennende som skjer hver dag.  Vi er en gjeng p seks sykepleierstudenter som er p utveksling i Livingstone, Zambia.  Her skal vi bo i de kommende fire ukene og arbeide p sykehus her i Livingstone og ute p helsestasjon i en landsby. Vi har arbeidet p sykehuset i to uker allerede og opplever hvordan helsesystemet i et fattig land, fungerer. Vi blir vitne til mye grotesk, men ogs veldig mye fint. Det er viktig fokusere p hva som fungerer og ikke bare hva de ikke har tilgang til eller ikke klarer skaffe av medisinske midler. 

Om nyaktig en time sitter vi i en minibuss til en liten y ute i Zambezi river hvor vi skal tilbringe de kommende nettene og dagene. Sekken er pakket og n sitter jeg egentlig bare slr i hel litt tid fr vi tusler av grde til Jollyboys Backpackers for dra videre. Vi snakkes snart, og jeg har lovet meg selv at jeg skal bli mer aktiv her inne p blogg.no for fortelle alle dere som har interesse for hre hvordan vi lever nede i Sr-Sahara og hvordan vr reise i Afrika utvikler seg. 

 


// Grnnsaksdisken i Maramba. 


// Maramba market. 



Skulle vrt der n

I skrivende stund skulle jeg ha vrt p fly fra London til Oslo. Jeg befinner meg derimot fortsatt i Cape Town. Det har seg slik at det var en stakkars sjel som klarte kjreinn i en av bagasjedrene som gjorde at den ble dlagt. Jeg ser for meg British Airways ledelsen sl seg i hodet av irritasjon. Vi ble sittende i fire timer i hva som fltes som en sauna, fr vi ble sluppet fri og ftt hentet bagasjen. I natt kom vi til hotellet og jeg ligger med magen i hyspenn etter en topp hotellfrukost. N har vi ftt beskjed om at neste fly gr klokken 9 ikvell, s Norge er fortsatt en hel dag og natt unna. Jaja, en dag til i Cape Town. Jeg klager ikke!







Selv om det er surt, gjelder det se positivt p det hele. Dette var ingen sin feil, og British Airways har vrt srs behjelpelige. Femstjerners hotell gratis kan vell ingen klage p. Vi snakkes i morgen da Norge!



Skl

Hei og h!

Jeg har sommerferie! Gud det er en deilig tanke. Det er begynnelsen av mai og jeg er ferdig med skolen. Dette semesteret har bare lpt av sted. Det fles s nrt da jeg kjpte meg nye blyanter og skriveblokk og s med studentvide yne p semesteret som nytt, spennende og lrerikt. N er jeg glad det er over, men likevell trist for at det betyr slutten p Sr Afrika. Det er lrdag, hvilket betyr jeg er tre dager fra sette meg inn i flyet fra Cape Town og oppover til London, fire dager fra Norge, fire dager fra a mtte si farvell til alle de fantastiske menneskene jeg lever med. Tenk dere, det er da ikke s lenge siden jeg dro? Siden jeg reiste fra hus, hjem og hi, for bo med syv fremmede.

I gr skrev jeg alts min aller siste eksamen i menneskerettigheter. Jeg har en good feeling, s n venter jeg i spenning p karakter! Senere p kvelden ble det holdt strlende kalas for alle studentene. Finstasen var p, hret krllet og sminken pklistret. Vi tok fellesbilder p stranden med solnedgangen i bakgrunn, fikk servert en bedre tre-retters, og sleskedrikk holdt oss gende til sent p kveld. Utrolig gy! Stemningen slo til i bde vegger og tak, quiz, hemmelige oppdrag, taler, skler, kringer og sang gjorde godt etter en uke med lite svn og slit. Det er lenge siden jeg har hatt det s gy - det trodde jeg ikke var mulig. Har det jo gy hele tiden, men det tok kaka. Har gangsperr i magen etter alle latteranfallene utover kvelden. Morningen idag derimot, var mindre gy. Men snn er det alts, skal man forgifte kroppen med alkohol s vet man hva som flger.













Why do all good things come to an end

Hei!

N er to eksamener unngjort, og det er rellativt god stemning i hus! De som tar internasjonalt sosialtarbeid ble ferdige idag, mens vi med ex.phil, ex.fac og menneskerettigheter, samt sykepleie fortsatt m ta siste innspurt p fredag. Det skal bli godt, og da blir det fest! Semesteret er over, sommerferien er her og vi skal nyte de siste dagene som aldri fr. Mye skal bli gjort p liten tid. Kanskje slr effektiviteten inn, selv om den ikke har sltt inn de siste 19 rene. Gurimalla, om nyaktig en uke befinner jeg meg p Norsk jord igjen. Skremmende. Spennende. Uforstelig. N krevs det en liten mental omstilling for at jeg skal klare lese til siste eksamen. Det er menneskerettighetene som str for tur, og det er jaggu ingen enkel sak mtte huske lover, normer, grunnlov, konvensjoner og deklarasjoner. Finner jeg indre styrke skal det g greit. Vi fr hpe det.

Noen snaps fra eksamensperioden s langt:

Stuen har ftt seg en real ommblering. Det som engang var stue er n soverom.

Beste roomate!

Jeg er avhengig av kaffemilkshake. Ingen slr min egen hjemmelaget!

Hvor mange rekechips fr vi balansert p ansiktet til Karoline?

Ferdig med eksamen 2 !





Luksusproblem

Da var eksamensuken kommet, og jeg er langt fra forberedt. Denne gangen kom den som ett lyn fra bl himmel. Jeg trodde jeg hadde god tid p ve, lese, pugge. Det skjer hver bidige gang! Utsettelser etter utsettelser, og s pluttselig sitter man der. I morgen er det philosofi som str for tur og jeg har aldri vrt s uviten om en eneste eksamen i hele mitt liv. Philosofi er rett og slett ikke enkelt. Jeg blir bare mer og mer forvirret over min egen tilvrelse av lese om filosofer og filosofier. Herlighet.

Den siste uken har jeg vrt preget av drlig svn, konsentrasjonsvansker og mye uffing og puffing. Stresset tar overhnd. Jeg gr til sengs trtt og vkner opp mer utslitt en hva jeg var da jeg la meg. Hodet har arrangert sin egen private basskonsert, og det dunker og dundrer som bare det. Kroppen er sliten. JEG er sliten.

Neimen, det blir mye syting fra denne fronten n. Jeg syntes rett og slett synd p meg selv. Tenker jeg meg om skjnner jeg jo at jeg egentlig er verdens heldigste. Jeg fr trossalt ta en utdanning. Jeg fr trossalt lre meg ting jeg helt sikkert kommer til f nytte av. Best av alt, jeg lrer meg ting i Afrika! I verdens fineste land. I kontrast er jeg kjempe heldig som fr gjre det jeg vil - mens flertallet her nede hverken kan skrive eller lese. Nei, jeg er heldig. Bare ikke denne uken, hehe.

N er det bare til krysse bde fingre og tr og hpe p det beste. nsk meg lykke til - da blir jeg glad.



Maybe Im wasting my young years

Halloen.

Denne fredagen har gtt til lese meg gjennom pensumlisten i ex.fac. Jeg er langt fra ferdig. Skulle nesten tro jeg har vrt p tidenes fest her jeg sitter med rde og hovne yne, tidenes slvhet sammen med en reall snusleppe. Tre Red Bulls shottet jeg nesten p rappen i hp om f de velkjente vingene de hele tiden snakker om. De har enda ikke kommet, hvor mange m man drikke fr Red Bull gir deg vinger? Nesten s jeg burde sende en mail og sprre.

Med hevet hode kan jeg si at jeg aldri har vrt den flinkeste studenten, blir alltid distrahert av alt annet, men idag har jeg virkelig overgtt meg selv dere. Jeg sitter fortsatt i samme posisjon som jeg gjorde for omtrendt 14 timer siden. Fremfor dataskjermen, med en tekstbok p den ene siden og kompendiet p den andre, hodestupt i word-dokumentet som blir bare lenger og lenger. Pause? Hva er det? Det gr hovedsakelig i sleep-eat-study-repeat her i Afrika for tiden. Det kommer til bli tidenes vrste siste-uke noen sinne.

Syntes dette bildet var ganske morsomt og illustrerer alle studenter generelt ganske bra. Haha.

For lese p noe annet reiste jeg tilbake i tid i arkivet p bloggen, og der var det jaggu mye rart lese. Herregud s mye teit jeg har skrevet opp gjennom disse rene som "blogger". Morsomste av alt var at jeg fant ett innlegg hvor jeg p rekke og rad hadde satt opp punkter av ting jeg ville gjre fr jeg rakk bli 26. Grusomt s ambisis jeg var i planleggingen p den tiden. Det er mye jeg ikke kommer til f gjort fr jeg er godtvoksen, ting jeg heller ikke vil finne p gjre ifremtiden - snakk om hvordan ting forandrer seg med alderen. Hadde jeg skrevet samme liste n hadde den sett svrt annerledes ut, men det er derfor der trakk snn p smilebndene og. Tusen takk for modenhet. Skjekk listen >her<.

N skal jeg tilbake til vitenskapsfilosofien og se hvor langt jeg rekker fr kropp og sinn gir opp.



N starter alvoret

Herlighet, er det eksamensperiode allerede?? Fltes som igr jeg var gjennom akkuratt samme tortur. Er det virkelig over fem uker siden sist? nei.

Denne og neste uke kommer til dlegge hjerneaktiviteten min helt. Aktivitetsnivet kommer til sprenge! Nei, n overdriver jeg veldig. Det kommer nok til g helt fint! Det hjelper faktisk litt at vi hadde en underveis eksamen, s vet jeg hva det kommer til g i.

I hele dag har jeg lest, lest, lest og lest. Flink student skjnner dere vell. Det er bare til sette inn sttet - stryke er nemlig ikke noe alternativ. Mens jeg holder p drmmer jeg meg litt tilbake p alt det jeg har ftt gjort her nede. Det holder humret oppe, for uten dette oppholdet hadde jeg ikke vrt s rik p minner som jeg er den dag idag.







Tattoo

Jeg lovet vise tattoveringene jeg tok p torsdag. Det ble to sm skrift tattoveringer , men selv om de er sm betyr de mye for meg. Det er veldig viktig. ta tattovering bare for ta tattovering har aldri vrt populrt hos meg, og alle tattoveringene jeg har, har alle sin spesielle mening. Du kan vrsegod syntes hva du vil om de - det viktigeste er at jeg liker dem selv. Jeg har n fem tattoveringer p kroppen, fire skrift og en sommerfugl. Okay, jeg kan g med p at sommerfuglen var veldig spontan og uten srlig mening, men det at den ble tatt p russetur ( som er et minne i seg selv) og at en av mine beste venniner har akkuratt den samme, omtrendt samme sted og vi tok den sammen - gjr den kjempe spesiell.

Uannett, tilbake til de jeg har tatt n! Jeg tok alts Amour under vestre bryst, og Ubuntu under hgre overarm. Amour er fransk og betyr enkelt og greit kjrlighet. Kjrlighet er hjertets sjelsvenn, derfor har jeg den p venstre side. Det er ganske klisj, men jeg liker det. Love is all you need vet dere! Hehe. Ja, og Ubuntu er srafrikansk og str for humankindness (hres bedre ut p engelsk. Blir det menneskelig godhet p Norsk? Kanskje det). Det betyr at uannsett hvor vi kommer fra her i verden, hvor vi enn bor, hvilke samfunnsklasser vi "tilhrer, hudfarge og kjnn , s m vi vre gode mot hverandre og elske hverandre. Det er ogs vanlig si at " I am because of we are", alts at jeg er fordi vi er. Elsker det, og det passer s utrolig godt med hva jeg selv mener om menneskeheten og hvordan vi skal behandle vre medmennesker. Ubuntu ble egentlig ganske kjent nr apartheid brt opp og Nelson Mandela ble president i Sr-Afrika i 94.





unevnte yeblikk

Herregud, n er det ikke lenge til hjemreise! Jeg vil ikke dra hjem! Selvflgelig vil jeg jo det, for se venner og familie igjen, men likevell - livet her er fantastisk! Jeg savner Norge mye, det blir likevell s mye mtte ta farvell med her nede. Trist. De fantastiske menneskene jeg har blitt kjent med her nede. Vi er som en stor familie her - vi har det s gy sammen. Ingen dag er kjedelig. Jeg gruer meg allerede til ta farvell.

I trd med dette er det flere ting som rett og slett ikke har blitt lagt ut p bloggen. Det har gtt litt i glemmeboken for min del - fy! Oppholdet her nede har vrt s sinnsykt kult, synd jeg ikke fr delt det med alle dere som sitter og leser dette. Her kommer hvertfall snaps fra de siste mndene.

Bilder fra dansere som underholder i gatene dagen lang i Camps Bay, alle studentene svette og slitne p toppen av Lions Head, skolen uten- og- innenfra.

Bildene er fra grillfesten vi hadde i huset i begynnelsen av oppholdet. Veldig koselig! S er det bilder fra nr vi hadde besk av fotballguttene p Viking Fotball Klubb, det siste er fra en av "familiemiddagene" vre.

Har jeg engang nemt at jeg var p EMINEM konsert i februar? FOR en opplevelse, FOR en mann og artist! Vi hadde golden circle biletter og var nesten helt fremme. Gud, det var gy.

Bilder fra nr vi tok oss en tur ned til Camps Bay for spise en bedre restaurantmiddag, meg og Caroline p bar, og jeg og Elisabeth fra sist helg i Jefferys Bay.

Tror jeg har nemt fr at vi var p konsert for hre p ett av Afrikas beste band? God stemning, god drikke og ikke minst - ddsbra musikk ! For de som lurer s var vi hrte p Short Straw. Jeg og Karoline fikk ogs komme backstage under konserten. Gy!

Her er alts den aktiviteten vi fr per dag. G ned til skolen i 20 minutter er nok det eneste vi beveger p oss egentlig. Uff, trening blir tung i Norge.

Tattovering! For noen dager siden var Tuva, Tiril og jeg p Wildfire Tattoo for merke oss for livet. Tuva tok den ste med hnden, vgale Tiril den ddsfine drmmefangeren, og jeg? Det fr dere vente og se!

Enda ett "familiemltid"! Her ber vi bordbnn fr vi sluket i oss grillmat. Har blitt mange av desse skallte bordbnnene vre, der vi takker for alt mellom himmel og jord.

Tuva, jeg, Elisabeth, Camilla og Caroline var invitert av de vi har blitt kjent med here nede p poolparty sist uke! Serist, huset er dritstort og fint, utsikten nydelig og folkene kjempe hyggelig. Var kjempe gy!






Oppholdet er ikke over dere, s jeg skal nyte de siste ukene. Eksamen er kjipt, men m gjres. Herlighet, det er ikke lenge til jeg er i Norge.









Hvor ble tiden av?

Tjohey!

Herlighet, det er fredag igjen gitt! En uke siden vi dro til Jefferys Bay, en uke siden vi dro p nye eventyr. Tiden gr skremmende fort. Fr jeg vet ordet av det kommer jeg til sitte gammel og gr p gamlehjem med barnebarn i fanget. herregud, angst.

Det passer vell seg med en siste oppdatering fra oppholdet i Jefferys Bay tenker jeg. De dagene vi ikke surfer, shoppet vi, solte oss og badet. En deilig ferie i ferien rett og slett. Ord kan nok ikke beskrive hvor fantastisk det var p Jefferys Bay. Vannet var varm og sanden var kritthvit og myk. Byen i seg selv var ikke s stor, men hjemmekoslig og brte preg av landsbystilen. Heldigvis fikk vi litt farge ogs, det trengte hvertfall jeg! Brunfargen forsvinner gradvis og i eksamensperioden kommer jeg til sitte mye inne og da m jeg nesten rekne med at det blir lite brunfarge her i grden gitt!



















I skrivende stund er det en liten time til forelesning begynner i ex.phil. Kjenner jeg er lei skole og lesing - skal bli godt ha sommer i Norge nr jeg kommer hjem! Planen idag er f kjpt seg en ny koffert til hjemturen, handle litt dill og dall jeg trenger og bruke kvelden p lese ( om jeg har selvdisiplin nok ). nsker alle en god helg, og ikke minst pske!



Surfeglad!

Hei alle sammen!

Her nede gr tiden som hakka mkk - derfor s lite med oppdateringer! Jeg beklager veldig, men n har jeg innsett at det faktisk bare er to uker og litt til igjen her nede i Cape Town. Eksamenene kommer som perler p en snor og jeg river meg i hret i frustrasjon over kommende eksamensperiode. Eller har den egentlig begynnt? Vi har undervisning hallveis ut neste uke, men s setter alvoret inn for fullt. .

Uannsett, jeg m fortelle dere om Jefferys Bay og surfingen! Jeg har aldri surfet fr - selv om jeg har bodd i surfeglade Sr-Afrika siden januar. Sykt? Ja. surfe viste seg vre overraskende gy, det gikk over all forventning. Det var hardt, vanskelig og satte virkelig tolmodigheten p prve, men flelsen av f det til; det var verdt det! Tror jeg svelgte flere liter saltvann hver gang jeg forsvant under en mektig blge, men jeg fikk det til etterhvert. Vannet var varm, gradestokken likes, og det hele ble som en lek. Som jeg har nemnt tidligere s er Jefferys Bay en veldig kjent surfestrand for de litt proffere, nettopp fordi blgene her er s utrolig bra. h, det var s gy!




















Tiden gikk s utrolig fort - den gjr jo det nr man har det gy. Jeg kommer nok til prve f surfe mye mer fr jeg reiser hjem. Jeg tror desverre tiden ikke kommer til strekke til - det er s mye jeg skal f gjort fr avreise, men med eksamen blir ting fort bort prioritert.

Senere samme dag red vi p hester i fantastisk natur. Det er ingen hemmelighet at jeg s og si aldri har ridd fr, men ogs dette viste seg vre overraskende gy! Vi red gjennom busker og trer helt til vi kom til en kritthvit strand s langt yet kan se. De mer avanserte ridejentene galloperte i strandkanten, mens vi mindre avanserte nyde oss med en god sndagstur i vannkanten. Det hele fltes nesten som en drm! Jeg syntes dessuten det var s gy at jeg n har bestemt meg for ve meg p ri nr jeg kommer hjem. Hester er noen fantastiske dyr, majestetiske p ett vis.

Tok ikke med meg kameraet p ridetur, derfor ingen bilder men det tror jeg er like greit for min del. Sg ikke s veldig proff ut der jeg slet med holde meg p salen og hadde litt smangst hele turen for at hesten skulle begynne gallopere. Hjelmen p snei og jeg like s hadde ikke blitt de beste blinkskuddene likevell s dere fr nye dere med min beskrivelse av turen. Den var fantastisk!

Slenger med ett bilde av nydelige Tiril, hestejente nummer en! Hun red i kjole og sg evetyrlig ut der hun galloperte gjennom den silkemyke sanden med solen i bakgrunn.






Stupe i intet

Heisann!

I Cape Town skinner solen sin siste dans for denne sommeren. Neste uke er det meldt styggvr og hsten kommer for bli. sj, svale temperaturer, regn og vind er jeg ikke klar for. Sommer ret rundt hadde passt meg ypperlig.

Som jeg nemnte tidligere har jeg denne helgen vrt p en 4-dagers tur til Jefferys Bay. Jeg har ftt opplevd s sinnsykt mye de f dagene vi var p tur. N er jeg enda rikere p minner enn hva jeg var for bare en uke siden. Det er nettopp derfor jeg elsker livet her nede, jeg fr gjort s mye jeg aldri har gjort fr - ting jeg aldri har forestillt meg jeg skulle f gjre!

P veg til Jefferys Bay fikk vi sprsmlet om vi ville stoppe ved verdens hyeste bungyjump fra bro- selvsagt ville vi det! Vi er en gjeng vgale, adrenalinjunkier hele gjengen, s en mulighet som dette kunne vi ikke la g forbi. Det er 216 meter ned, 5 sekunder i frittfall, med hodet frst. Hy musikk og god stemning gjorde ventetiden overraskende enkel, jeg var ikke nervs ett sekund! Fra bli festet i bena, til komme seg ut p kanten og hoppe gikk sykt raskt. Du fr ikke tid til tenke fr du befinner deg i frittfall rasende mot bakken. Men herlighet s kult! Jeg nt det til det fuleste, det var en helt fantastisk flelse. Kunne gjort det hele dagen tror jeg!




































Vi ankom backpacker hostellet noe senere, stle og slitne etter lang busstur. Helgens frste fest var godt i gang da vi kom, s vi slengte oss like greit med! Koselig mte s mange forskjellige folk fra hele verden. Jeg kommer nok til backpacke en gang ganske snart, det skal bli s bra! Dagene etter kommer snart, s vent i spenning folkens!



Waves

God kveld kjre landsmenn!

Det har vrt s fint vr denne uken her nede i Sr, s jeg har rett og slett prioritert tilbringe s mye tid ute som mulig. Hst, sure temperaturer ,og drlig vr er rett rundt svingen s n er siste innspurt i deige seg i uvstrler. Folk hjemme kommer aldri til tro jeg har vrt i Afrika i over tre mnder nr jeg kommer ned like blek som jeg dro. herregud, deprimerende tanke (jenteproblem hehe). P mandag tok Tuva, Karoline, Camilla og jeg turen til en av de "lokale" strendene noen minutter utenfor Camps Bay. Her er naturen utrolig fin, sanden silkemyk og blgene i hndterbare hyder. Selv i overskyet vr prestrerte jeg bli lett solbrendt - snn gr det alts uten solkrem. Nr det kommer til bruk av solkrem er jeg oftest veldig etter-p-klok og klarer hver gang jeg er i varmere strk prestrere bli rd som en tomat frste dagen. Brun skal man jo bli, og helst i rekordfart!

Bare en mnde fra avreise dato har jeg ogs meldt meg inn i treningstudio! Feriekiloene SKAL av, og helst fr jeg kommer hjem. Nr det er s varmt og fint ute meste parten av tiden s frister det ikke s veldig trene. Kroppen svarer med ese ut bde her og der s det er bare ta tak. Nok ett jenteproblem, ja?


"P-stranden-selfie"










Er det ikke fint?? hhh. Blir skikkelig forelska i livet ( haha teit, jeg vet) nr jeg befinner meg i slike omgivelser som dette! Nydelig. Vil bare fryse yeblikket og leve der og da for alltid.

Fredagsmorgen reiser en hel gjeng av studentene til ett sted som heter Jeffreys Bay til over helgen. Jeffereys Bay er en by i Eastern Cape her i Sr-Afrika og er ett veldig kjent sted for surfere verden rundt! Og det er nettopp det vi skal; SURFE! Det er lagt opp til surfekurs og to dager til surfe p. Jeg gleder meg veldig, jeg elsker gjre ting jeg aldri har gjort fr. Ser for meg at jeg kommer til sprelle febrilsk under vann i forsk p klare komme meg opp p brettet. Dette kommer til bli srs interessant. Det er ogs masse annet finne p, det skal bli fint f se mer av Afrika enn det jeg har til n. Dessuten kommer det til bli superkoselig tilbringe tid med alle studentene - dette er siste turen satt opp for oss dette semesteret. Kjempe trist!



Hadebra kjre

I overraskende god form ( med tanke p hva fordyelsessystemet vrt gikk igjennom kvelden fr), kom bittert dagen for avskjed og hjemreise. P grunn av vret som herjet hele uken, var denne dagen perfekt for turistattraksjon nummer 1! Nemlig Table Mountain! Det gr rett og slett ikke ann komme til Cape Town UTEN ha vrt p Table Mountain. Utsikten over Camps Bay og Cape Town er helt utrolig. Perfekt siste-gjreml for ett ungt kjrestepar.





Med min flaks kom det ikke akkuratt som et kjempesjokk at da jeg skulle overfre alle bildene vi hadde tatt fra toppen, pluttselig var borte fra telefonen min.. Ikke aner jeg hva som har skjedd, men de bildene som ble tatt finnes ikke lenger. Veldig kjipt - for vi tok mange! Det gr ikke ann beskrive hvor utrolig nydelig det er p Table Mountain. Minnene har vi jo, men det er alltid fint ha noe se tilbake p!

Aiai. S kom timen for at Gran mtte komme seg p flyplassen. Uken gikk s alt for fort. Jeg fikk ikke vist han HALVPARTEN av det jeg ville vise han.. Jeg fikk ikke den tiden jeg trengte med han heller. La g - n er det ikke lenge til jeg skal hjem!



Kjresteuke

Selv om kjresten var p besk, teller skolen like mye. Litt synd var det selvsagt at jeg mtte forlate han i de gylne morgentimene hele uken, men han fikk hvertfall sovet lenge og det tror jeg ingen kan klage p! Mandag, tirsdag og onsdag hadde vrgudene andre planer enn la det vre sol og varme. Heldigvis trenger man ikke sol for shoppe! Gran fikk seg en real omgang p kjpesentrene, og jeg fikk han med p hele TO kjpesentere! Det er ikke hverdagskost. Vi beskte ogs ett av afrika-markedene som er her nede. Der er det s mye kult!

For aller frste gang siden jeg kom hit i januar, dro vi p casino/kino. For latterlige 20 kr s vi Pompeii, i luksusstoler og forblffende god kvalitet p filmen. Ikke nok med det; Gran tok tattovering og jeg to nye piercinger. WOOP. Litt galskap er p sin plass, er det ikke?



Skolen hadde arrangert fotballcup p fredagen, og litt motvillig hadde jeg blitt med i ett av lagene. Fem jenter kledd i lakserosa tightser og topper - nettopp fordi laget vr het Salmon Run.. Ganske internt igrunn, men p puben Dizzys i Camps Bay kaller de alle de norske studentene som kommer i store puljer to ganger i ret for salmon run. For de som fortsatt ikke skjnner; salmon run er nr laksen kommer fra havet og opp i elven for yte, oftest i store puljer. Teit? Ja.









Med en dose alkohol i omlpet sprng vi som hodelse kyllinger i hp om at vi skulle hvertfall f vre borti ballen EN gang. Utrolig nok scret jeg to ml ( stolt hh ), men det var ogs de eneste. Vi tapte tappert. Gran heiet og heiet p sidelinjen, og jeg tror han koste seg like mye som alle de andre!



No more lonely girl

Ohoy! Jeg beklager s meget for den pluttselige og br bloggsvikten denne uken. Det har seg nemlig slik at nr kjresten kommer p besk fra landet i nord, blir andre ting enn blogg proitert. N har derimot mannen vendt snuten tilbake til Norge, og jeg har enda mer tid drepe p sosialemedier.

Siden sist har det gtt i ha kvalitetstid sammen med kjresten og jeg har prvd s godt det lar seg gjre vise Cape Towns beste sider. Denne uken har vi vrt utrolig uheldig med vret, det har regnet og blst s det satt en brems for mye av det vi skulle ha gjort! En uke i ett land som Sr-Afrika blir litt knapt, men gud hvor herlig det har vrt tilbringt hverdagen sin med Gran igjen.

Gran kom til Afrika sent sist fredagskveld, trtt og sliten etter mange timers reis. Lrdagen tok vi det defor ganske rolig. I solskinn og i en temperatur ingen kan klage p tok vi oss en tur til Bo Kapp. Bo Kapp er en ett lite omrde i Cape Town hvor alle husene er malt i alle slags farger! P rekke og rad str de fargerike husene tett i tett, og det er fles nesten som g tur i alle fargers hovedstad. Bo Kapp fr satt farge p en ellers gr hverdag og bringer frem litt lykke i en by som ellers bestr av hye, kjedelige kontorbygg.











Stilig, ikke sant? Resten av dagen slappet vi bare av, koste oss i hoverandes selskap og spiste en bedre middag p restaurant.

Sndagen ble alt annet enn rolig og avslappet - jeg hadde nemlig planlagt ett aldri s lite mte med frittfall! N skal det sies at jeg har hoppet fr, men det hadde jo ikke Gran. Denne dagen tror jeg Gran hatet meg litt (hehe). Han hadde jo egentlig ikke lyst, men s sta som jeg er fikk jeg han til hoppe likevell! Sinnsykt kult at han gjorde det, kjente jeg ble meget stolt av han nr han kom ned igjen. Det hadde jeg nesten ikke trodd!











Han ble drlig etter mtet med skyene stakkars, men heldigvis tilgidde han meg for det lille stuntet jeg hadde satt opp for han! Trygt tilbake i Cape Town fikk vi oss noe frukost innabors fr vi reiste tilbake til Camps Bay. I senere timer ble det heller annet enn mat innabors - men heller leskedrikk og sprudlevann. Endelig fikk Gran mte de jeg tilbringer mest tid sammen med her nede, og vi hygget oss i godt lag fr vi satte snuten hjem p svarte natta.





Karneval!

Woop!

Da har jeg omsider ( ganske motvillig s og si ) landet klart og tydelig p fast grunn igjen. Allerede n kjennes det ut som en halv evighet siden ferieuken og studenten er like lei lring som den var fr fri. sj! Anyway- tilbake til overskriften! Jeg har helt glemt skrive om karnevallet som fant sted for to uker siden i Cape Town. Det rlige karnevallet lokker mange tusen tilskuere og i fjor var det ikke mindre enn 60.000 (!). En opplevelse f det med seg - s sinnsykt mye stilig se! Alt det arbeidet som er lagt ned i bare klrene, dansene og de forskjellige parade-vognene er utrolig beundringsverdig. Det var topp stemning og topp musikk. Jeg skal ikke legge skjul p at kjrligheten for Afrika blir strre og strre for hver dag, alt her nede er s livaktig og det er alltid noe finne p - alltid noe som skjer! Cape Town er en meget pulserende by og har alt tilby, for alt og alle i alle aldre!

Ta en titt p de utrolige kostymene, vognene og kreativiteten!

Blir dere like betatt av Cape Town som jeg er eller?













































Stuck in the desert - day 4

Kjipt nok mtte tiden komme for si farvell til Orange River og "easy living". Det ble ikke mange padletak p oss fr vi dro btene opp p land og mtte innse at turen beklageligvis var over for vr del. Jeg kunne helt rlig ha tilbringt mange flere dgn i elvedraget, uten internett, sminke, junk food og annet undvendig hverdagssyssel. Det enkle liv passet meg perfekt! Bekymringsfri og lykkelig.

Selv om vi ikke skulle rafte mer, ble det derimot en fjelltur p oss. Ingen lang fjelltur, men lang nok i 40 grader! Vi gikk opp p en gammel fluor utgraving hvor vi fikk lete etter fluor. Ikke visste jeg at flour hadde sin naturlige plass i rkenen p en fjellskrning som grnne stener! Fikk med meg en hndfull s n har jeg nok fluor til lage tannkrem for resten av livet sikkert! Med lommene fylle av skatter gikk vi tilbake i god tro om at bussen var ankommet og at vi skulle f kjre tilbake til Umkulu campen. Det viste seg at bussen var kommet, men hadde SATT seg fast i rkensanden. P den ene siden er det ganske ironisk at et vellkjent problem i Norge er kjre seg fast i sn, mens her kjrer man seg fast i sand!










Bussen hadde sunket en meter ned i sanden og det sg ganske hplst ut - noe det ogs var! Som de gode hjelperne vi er hjalp vi s godt vi kunne med finne steiner til legge under, dytte den 11 tons tunge bussen, og grave ut hjulene med rene vre. Herlighet for ett slit! Fire timer senere tok endelig hjulene tak og bussen gikk sakte men sikkert fremover! Jubel!


















Heldigvis hadde vi mulighet til kjle oss ned i elven inne imellom og vi fikk disket opp lunch da alt hp nesten var ute. Men med gode holdninger, sammarbeid og sterke nordmenn kan all ting ordne seg! Vi kom oss til campen og jeg tror alle var VELDIG klar for ta seg en real dysj med shampo og balsam og det hele! det ble med ett ren luksus kunne vaske hret skikkelig. Rene og pene var det strake veien til baren! Kortspill og med alkohol innabors ble kvelden meget fin fr vi tidlig, tidlig fredagsmorgen satte snuten tilbake til Cape Town.






















Fjelltur i flip-flops - day 3

Dag tre begynte like fantastisk som dagen fr. De store posene under ynene forsvant magisk med en dash av elvevann i ansiktet, og vi fikk frenchtoast og kaffi med soloppgangen i bakgrunn. I bikini, solfaktor 30 p kroppen og ferdig pakket bt, var vi atter en gang padleklare for Orange River. Guidene tok en spansk en og dro oss med p en "fjelltur" som egentlig ikke er inkludert i turen. Jeg skjnner godt hvorfor. Vi fikk beskjed om at det var helt greit g opp i bare flip-flops - det var derimot en drlig ide. "Fjellturen" besto nemlig bare av smstein og grus, og s fort vi plasserte foten ett sted forsvant bakken under oss. Utsikten derimot var det ingenting klage p! Det var helt fantastisk se elven herske over landskapet der nede. Smkult er det ogs kunne si at jeg har vrt p fjelltur p ett fjell i Namibia - i bare bikini og flip-flops.











Turen opp var ille nok, men turen ned igjen dere... rent helvette. AUU!



Det ble relativt lite padling p oss denne dagen, frst fordi vi i flge guidene hadde padlet mye kjappere enn hva de hadde antatt, og for det andre fordi det var uvanlig mye vann i elven s nr det frst dukket opp store nok landomrder campe p, s mtte vi stoppe. Men det gjorde oss ingenting! Med s mye tid i bakhold bestemte de sprudlende og kreative guidene seg for feste btene sammen og lage en flte! Vi hoppet oppi flten, seilte ned elvebredden og hoppet storfornyde ut i vannet! Herlighet s gy det var! Det gjorde ingenting for min del at vi slapp padle hele dagen! Hehe.










Overraskende nok er ikke solen like glad i holde dagen gende snn som i Norge om sommeren, s i rundt syv tiden tar solen kveld (bokstavligtalt). Med solen borte melder mrket seg og temperaturen faller betraktlig. Varmen flammene fra blet gir fra seg ble min nye bestevenn p denne turen!































La oss padle - day 2

Dag to meldte sin ankost i form av sol, sommer, dugg og fuglekvitter s altfor tidlig tirsdags morgen, men vi hadde ting gjre s det var bare krype utav den gode, varme soveposen og starte dagen. Blet og frukost var allerede i god gang da vi gned oss i ynene. Vi fikk etterhver tildelt hver vr re og satte kurs nedover elven, med bten full i bagasje og kjlebokser. Naturen her var helt fantastisk. S mange inntrykk p en gang - hjernen fikk ikke tid til samle sammen alt i draget nedover. I lpet av turen stoppet vi flere ganger hvor guidene bare skrek "swim break!" og alle hoppet fra hver sin bt og badet - vi ble alle med ett sm barn igjen! Vi lo, lekte og var rett og slett rent lykkelige! Alle bekymringer ble vasket vekk av det rene, varme vannet. Vi ble i ett med naturen - i ett med nuet. Ddsherlig!

I de robuste omrdene mtte vi skjerpe fokuset og padle som galne for ikke velte , men gud det var gy med litt adrenalin boost! Jeg og Marie delte bt, og det ble litt smfrustrasjon fra begge hold nr vi smstresset padlet og padlet for harde livet nedover! Etter de robuste omrdene "parkerte" vi btene, gikk opp p land og opp igjen, hvor vi tok p oss redningsvestene som bleier (haha) og hev oss ut i strmmene og bare lot strmmene lede vei! Skummelt, men samtidig veldig gy! Vi fikk en lunch pause midt p dagen med god, gammeldags hotdogs p menyen fr vi padlet videre til dagens siste stopp. Da var det bare pakke ut igjen, sole seg, bade og storkose seg mens solen sakte men sikkert sa farvell bak fjelltoppene. Vi fikk servert middag og dessert (alt laget p bl) , og s var det "bli kjent stund" under den fantastiske stjernehimmelen. Det ble tidlig kveld, sre og trtte i hele kroppen, med mnen som nattevakt.





































Bumpy road - day 1

"Dere trodde kanskje jeg var dd, men det var jeg alts ikke!" Haha, s drlig humor har vi alts p Dal Road dere! Noen som har sett parodien av nr George vender tilbake p Hotel Ccar? Ikke? Nei, da m dere klikke dere inn hit og se den. Det gr ikke en dag uten sitater fra den parodien!

Back to business! Etter fire netter under pen himmel, to dager p veien, og tre dager p elven, er jeg alts kommet tilbake til "normale omgivelser". Det finnes ikke vokabular nok til kunne beskrive den fantastiske uken jeg har hatt. Jeg har tilbringt tre fantastiske, vakre, eventyrlige dager i elven Orange River! Vi padlet bak oss 5 mil i grensen mellom Sr-Afrika og Namibia! P venstreside hadde vi landomrder fra Sr-Afrika og p hgreside landskap fra Namibia. Jeg er s rusa p livet her jeg sitter. Det var s utrolig fantastisk. Ingen ord er store nok til beskrive dette eventyret!

Mandag var bussdag! Det tok oss 13 (!!) timer komme oss til Umkulu campen. P Umkulu fikk vi servert middag/kvelds rundt levende flammer med elven i bakgrunn. S var det bare til sprette de splitterpine nye soveposene og liggeunderlage vre, krype godt inn og legge oss med ett mp om munnen. Stjernehimmelen var helt fantastisk! Uten noe distraherende lys rundt som det ofte er i byer, ble himmelen 10 ganger klarere ute i ingenmannsland. Kunne sett p denne himmelen i evigheter. Den var s vakker. Nattesvnen var nesten som garantert etter den lange bussturen, og dagen etter vknet vi opp i soloppgang og fuglekvittring. Ahh, villmannslivet.

Bussen var egentlig ganske kul! Med gule vegger, bord, oppbevaringsbokser og fryser bakerst. TOPP!

Malen og Kathrine!

Hei sveis!
















HALLELUJAH

Det har vrt to intensive uker, med blod,svette og trer! Og i gr var vi endelig ferdig! Fyfader for en flelse. Det var som om livet med ett ble lysere, gresset grnnere, luktene herligere.. Det var som om f kjpe alkohol som 17 ring, f sertifikatet, juleaften, pske, bursdag og sommerferie - ALT i ett. S digg var det faktisk. To uker med pugg hres i teorien helt ok ut, det er de emosjonelle bydrene som tar p! Stresset. Hjernen min har ikke hatt en eneste pause fra informasjon, og det merkest! Hodevrk, drlig svn, lite svn, utmattelse, frustrasjon, angst. Ja, det er vell egentlig det som gjr eksamensforberedelser til ett rent helvette for de fleste studenter!

P den sosiale fronten merkest det at jeg ikke har vrt s aktiv i det siste - har vrt helt teit de siste dagene. Humoren har vrt knisktrr for si det mildt. Godt det er over, og at ferien er igang. DEILIG.

Etter eksamen igr var det rett p shopping. Det er lv belnne seg selv! I ferieuken skal noen av oss studenter p en rafting utflykt i fem dager, s shoppingen gikk i hovedsak ut p f kjpe seg vilmmarks typp ting. Sovepose, liggeunderlag, MYGGSPPRAY, lommelykt, gode kler og alt det der. Vi skal rafte i elva Orange River som er den lengste elva i Sr-Afrika. Elven strekker seg over rundt 77% av arealet til Sr-Afrika, det sier litt om hvor lang den er! Mesteparten av elven ligger utenfor landet i Lesotho, Botswana og Namibia. Sykt kult! Jeg gleder meg s utrolig mye. Tilbringe dagen p den fantastiske elven i solsteken, oppleve naturen fra sin allerbeste side, kosestund rundt bl i solnedgangen, sve under penhimmel og rett og slett vre skikkelig villmann i 5 dager. Fantastisk. Det kommer til bli en opplevelse for livet.

// bildene er hentet fra nettsiden til de som har uttflukten. For de ekstra interesserte kan trykke p linken *HER* og g inn og ta en titt!





Med ett svidd VISA og noen tusen kroner fattigere sa vi stopp. Shopping kan vi jo gjre en annen dag ogs ( frykt ikke pappa, jeg er veldig flink med pengene alts!), hehe. S n er det bare vantetteposer og en caps som trengs - s er jeg klar!

Senere p kvelden var alle studentene invitert til midtveis middag p Africa Cafe. For ett fantastisk konsept! Det var som plante bena midt i selve smryet av Afrikas kultur, med hele bygget dekket med Afrika fra tak til gulv, vegg etter vegg. Den afrikanske maten vi ble servert var helt fantastisk. Nr jeg kommer til Norge skal jeg definitivt prve meg p en afrikansk rett og se hvor langt jeg kommer. NAM.





Med magen full i afrikamat og drinker, ble det ut p byn i Long Street i Cape Town. Veldig mange bra uteplasser der alts - og dobbelt s gy var det nr vi var s mange som dro! Natt timene fly av sted med dansing, latter og skling, og det kjennes p hele meg i dag mildt sagt.



It pays off


Bildet sier vell sitt ? Akkuratt slik har jeg flt det de to siste ukene. Lyset i tunnelenn nrmer seg rask - bare en eksamen igjen! Hadde ex.phil ekamen idag, og gjett hva? Jeg har en kjempe god flelse! Foreleseren vr gav oss ti sprsml vi kunne f p eksamen for en uke siden, s det har i hovedsak gtt i pugge disse. P eksamen er det to sprsml, og vi m velge en. Heldiggrisen meg fikk den ene oppgaven jeg VIRKELIG kunne! Deilig flelse. Har en mye bedre flelse etter denne eksamenen enn hva jeg hadde etter menneskerettighetene!

Eksamen er lagt opp p gamle mten - som vil si at det eneste vi fr ha med oss er penn og papir, med to timer til disposisjon. Det er ikke vanskelig skjnne at jeg tilhrerl den teknologiske generasjonen nr jeg fr krampe i handa etter skrive ett kvarter p papir. Morsomt tenke p hvordan ting forandrer seg!

N er det bare ex.fac eksamen igjen p fredag! Etter den er det FEST OG BASAR. Gjett om det skal feires! En hel haug av studentene skal p Africa Cafe ( Ellerno?) med afrika mat og det hele - fr det brer ut p nye eventyr i Cape Towns festglade gater. Etter to uker intensiv pugging er det ingen som kan motsi fortjenelsen av sl ut hret litt. Uken etter har vi fri. FRI. Smaken av det ordet er rent himmelsk.

Og om ikke lenge kommer fineste, kjekkeste kjresten p besk. Det er s mye jeg vil vise han i fantastiske Africa. Det er s masse han m f oppleve. Men aller mest gleder jeg meg til vre kjreste igjen



ONE DOWN

Da var alts 1 av 3 eksamener gjennomfrt. Gikk ikke helt etter planen for min del - men jeg fr hive meg p hesteryggen s fort s mulig. For p onsdag kommer det en til. En liten djevelsk eksamen. Ingen tid til pust! Her er det bare komme igang med lesingen igjen!

Marie, Karoline og jeg tok oss en velfortjent kaloribombe etter eksamen idag. Pjoh! Hjernen trenger noen sukkerbiter gnage p etter en morgen med s mye hjerneaktivitet. Det gjr vondt tenke.



Dagens timer har gtt til real soling, lesing, kaffe, sukk og puff, mat, frustrasjon og facebook. Med 8 personer i hus er det heller ikke s veldig enkelt konsentrere seg. Det blir tildels mye brk og da er det ikke like enkelt f med seg hva filosofien vil frem til. Jeg lider nemlig av en av de mest kjente diagnosene studenter har i vr samtid : nemlig INN DET ENE OG UT DET ANDRE RET. Forhpentligvis utvikler jeg klisterhjerne over natten og husker ALT til onsdag.

Vi snakkes!



Uvenn med eksamen

Jeg ly. Jeg ly i forrige innlegg. Det er enklere sagt enn gjort de greiene der. Si en ting som i teorien hres rasjonelt ut - men som i praksis ikke er like enkelt. Alt hres bedre ut enn sitte her i studienes lenker.

Lese og notere.. Fortvile og forbanne.. Kl seg i hodet og sukke. Det blir for mye. Hjernen trenger pause. Hjernen trenger en pause N. Og det har den ftt - men hjelper det ? Lite. Produktiviteten har debbet skikkelig av de siste dagene. holde motet oppe virker kanskje enkelt for noen, men for meg fles det nesten umulig. JEG HATER STUDERE. Eller... Jeg hater MTTE lre noe. Eller, egentlig s hater jeg bare eksamen.

I gr tok vi ett aldri s lite pust i bakken og tok oss et verdig avbrekk fra Aristoteles, Platon og alle de der filosofene. En sjefsavgjrelse ble gjort og vi dro inn til Waterfront for f i oss noe spise! Taxitrbbel og overfyllte restauranter stjal mye tid og pluttselig ble pausen mye lenger enn planlagt. Waterfront er generelt ett veldig populrt sted, men p en fredagskveld tok det virkelig av! Vi var ikke klar over at vi burde ha bestillt bord p forhnd, s vi gikk fra restaurant til restaurant som ligger som perler p en snor p den flotte bryggen - men uten hell. S mange som 9 sjeler er ikke det enkleste finne plass til, men det gikk til slutt! Det tok nesten to timer fr vi fikk maten, men drinkene gikk nesten p autopilot i mellomtiden.

June, Hkon, Marie og jeg!

jentene <3. Marie, June, meg og Elisabeth.

"SELFIE"! June, meg, Marie, Hkon og Phillip.




N prver jeg tappert f gjort noe i menneskerettigheter. Mandag kommer skremmende fort og da smeller det. Mitt hyeste ml er BEST. Det er det som er viktigst for meg akkuratt n. Jeg har ikke rd til stryke!

Jeg vil til slutt gratulere alle kvinner der ute med dagen. Denne dagen er s fortjent, for vi er virkelig flotte, det er vi ! Dessuten er det viktig at vi sender varme tanker til alle de kvinnene der ute i verden som lever i undertrykkelse, forrakt, i mindreverd, hvor hver dag er en kamp - "bare" p grunn av kroppen du lever i.



Null sosiallife

Det er en sliten Hanne som stikker innom bloggen idag!

Det er torsdag og eksamen nrmer seg med store, skumle stormskritt. Eksamensgjenger her i hus er ikke s hge p pra n nei! De siste dagene har det gtt i Ex.Phil og Ex.Fac, selv om det er menneskerettigheter som str frst ute, kommende mandag. Jeg kan dermed si at alt av sosialliv og sosiale antenner byttes ut med bker og lesing denne helgen! Uten tvil. Selv om jeg har helst lyst til ligge ved stranden, med en drink i den ene handen og en annen drink i den andre. Jaja, NESTE HELG.

Med sol og sommer er det litt lettere lese til eksamen. To fuler i en smekk! Kunnskapen strmmer inn gjennom lesing og notering, mens solen steker og farger. Fint og flott. Visste dere at unge sjeler skifter oftere "hud", noe som betyr at om jeg blir brun n denne mnden, s skifter hudcellene seg oftere og brunfargen forsvinner fortere? Med tanke p eldre som blir kollsvarte i solen en uke i syden, og er kollsvarte 6 mnder etter - virker det logisk. N som det ogs nrmer seg HST her i Cape Town, har jeg litt smangst til ikke f muligheten til sole meg s mye som jeg har gjort til n.. Kan jo ikke komme hjem fra AFRIKA uten farge. Herregud DET GR IKKE. Luksusproblem? Jaa.


I skrivende stund har jeg stappet magen med stekt makrell sammen med stekte grnnsaker! NAM. I utlandet er det ikke enkelt spise sunt, ettersom det er vanskelig finne tilsvarende produkter og varer som du har kjrt i Norge. Etter lenge fant vi ENDELIG noe som lignet p fisk i en kjledisk - og det viste seg vre nemlig makrell. Jeg foretrekker laks, men shittdau. Dessuten presterte jeg i ta meg en joggetur halv 7 i dag tidlig. Det var ddsdeilig ta seg en tur og tenke p noe annet enn skole og eksamen for en gangsskyld. ( Jeg prver vre sprek skjnner dere vell).

Etter skrekkscenario i Skottland hvor jeg gikk opp skremmende mye (!!!) prver jeg unng gjentakelsen her i Sr-Afrika.






Sprekus og geek

Vi er litt snn smspreke av oss, jeg og Marie. Vi liker ihvertfall tenke at vi er det! Klokken 8 startet ferden og vi var nede igjen til rundt 10! Forelesningen vr startet ikke fr ett idag - som med andre ord betyr : MYE TID TIL GJRE INGENTING. Weeehu! Heldigvis finnes det jenter som meg og Marie: sprekuser og geeker! Rett etter fjelltur fikk hjernen seg en liten trim den ogs - ned i lreboka, lese, studere, notere. Forelesningen gikk unna, middagen like s , og n sitter jeg her med hjernen p maxgir, boka p nesen og pennen i hnda. Stryker jeg n gir jeg opp p alt som hetter kunnskap, fornuft, vitenskap, filosofi og rettigheter. .

Planen videre er trkke i seg mrksjokolade med cocos, drikke kaffe til jeg sprikker - og lese til jeg nesten faller om av kunnskap. nsk meg lykke til !






Hout Bay Marked og Table Mountain

Hoppsann!

Fler de her mandagene kommer tettere og tettere innp hverandre... Hvor blir ukene og helgene egentlig av? Denne helger har hvertfall forsvunnet helt ute av det bl fler jeg. Jeg har alltid store ambisise planer om at DENNE helgen skal jeg lese mye, notere, pugge.. ja forberede meg optimalt til kommende eksamen. Blir det noe av? Som oftest ikke. Jeg eier ikke selvdisiplin.

Jeg har istede for vre flink student, gjort mye annet gy denne helgen! Fredag gikk til Hout Bay Markedet! Det er s sinnsykt mye kult der - fra Afrika, Europa, Asia - ja alle verdensdeler!Her kan vi handle alt fra kler, suvenirer, sko, sminke, antikke ting, mat og drikke blant annet. Hver fredag er det dessuten live musikk! Ekstra koslig sitte der drikke god vin, l eller strawberry daiquiri (hihi) sammen med god mat og hyggelige mennesker. Stemningen er alltid p topp.

Elisabeth og June.





Lrdagsmorgen begynte med en herlig tur til Table Mountain - ett av fjellene i fjellkjeden rett bak huset jeg bor i. Latskap er grunnen til at jeg aldri har gtt opp dit fr. Har alltid sett for meg at turen opp til Table Mountain ville bli en mindre koselig fjelltur med mye banning og frustrasjon. Sykt overraskende var det da turen opp gikk mye enklere enn jeg hadde sett for meg - dessuten var utsikten da vi kom opp, sinnsykt verdt det!



Jeg var p fjelltur me de her fine, sprekingene! Kristoffer, Ingvild, Ida og Hkon.








Table Mountain er rundt 800 m.o.h, med en helling p 700m og 2km opp! Vi brukte rundt 1 1/2 time opp, i deilig tempo. Jeg forelsket meg liksom litt i den fejllturen, s det blir ikke lenge til jeg skal opp igjen tenker jeg meg! Utsikten mot Caps Bay og Cape Town er fortryllende fresh!

Resten av helgen har gtt til lese pensum og ftt privat kokk p besk. Hehe, Kristoffer kom opp p besk p sndag, som vr egen, lille master cheff! S snill som han er disket han middag til meg, Marie og Karoline i gr kveld. Snn gr det nr de andre i huset er p safaritur, og alle oss tre jenter ikke eier noe av kokkekunst.

Har dere foresten lagt merke til det nye designet mitt? Prver meg p noe nytt, og personlig syntes jeg det ble litt mer innbydende for alle lesere! Enig?



safariweekend dag 3

Klokken 6 sndagmorgen var det bare til slenge bena p gulvet, vann i ansiktet og fillene p. Klokken 7 var det ut i safaribilene, p med smilet og glede seg til dagens oppdagelser.


Etter ha kjrt rundt i ytterlige to timer, sett p flere av dyrene som befinner seg i reservatet og vknet litt - var det endelig tid for frukost! Buff m egentlig vre det beste som finnes! Det ble ett stort frste mltid for si det snn.

Men en dag skal man jo hjem - og det er som oftest nr du egentlig skulle nske du kunne blitt en dag eller to til. Med mange nye opplevelser fersk i minne tok vi farvell med safarireservatet, og rettet snuten mot noen andre typer dyr; nemlig reptiler! Vi dro til en liten reptil "grd" hvor vi fikk omvisning p alle slangene! Og gjett hva! N KAN JEG ENDELIG SI JEG HAR HOLDT EN EKTE SLANGE. Eddabedda. Synd at kameraet mitt holdt p d ut, s lite bilder ble det p sndagen! Har heller ingen bilder av slangene!

//(Bildet er tatt av/ og tilhrer Tora Guttormsen)



Ute var det litt hyggeligere - med sol, varme og skilpadder. Aldri forsttt meg helt p skilpadder. Det m vre ekstremt kjedelig vre en skilpadde? De spiser bare gress, blir eldgamle, gr skikkelig sakte, m dra p huset sitt hele livet og grave ned eggene sine i sanden i hp om at det KANSKJE blir noen sm i r. Denne skilpadden p bildet kunne ikke SVMME en gang! H.

Dessuten virker det som vi aldri blei lei pigviner. De er komikere hele gjengen! Sykt morsom st se p dem. Rare fugler som ikke kan fly. Naturen har gjort noen feil her og der skjnner jeg.





Jeg skulle nske jeg hadde hatt mye bedre batteri p kameraet, og i bunn og grunn ett mye BEDRE kamera generelt. Kompaktkamera funker det, men nr jeg ser de andres bilder fra safarien ( og andre turer forsvidt) fr jeg virkelig lyst p speilrefleks. DET BLIR JO 100 X BEDRE. Jeg har ftt lne noen bilder av Tone (stolt eier av speilrefleks kan jeg tenke meg!) fra safarien. Mye bedre kvalitet.




















Skjekk ut bloggen til Tone *her*.



Safariweekend dag 2 (del 2)

H ENDELIG! N kan jeg blogge igjen! Det har vrt FEM harde, slitsomme, frustrerende, forbannede dager. VI HAR NEMLIG IKKE HATT INTERNETT! Snn kan det alts g nr 8 personer sitter streamer. skyper, laster ned fjas og ikke minst : ser p paradise hotel p viaplay. Oppbrukte 60 GB datatilgang er resultatet.

SAMME DET, N HAR VI INTERNETT. Dag 2 p safariweekenden kommer her. Endelig.

Etter flere timers humpetitten, humpetatten i hullete grusvei, lrdags ettermiddag, meldte ankomsten seg p hotellet, Garden Route Game Lodge. Med stle, slve og vonde rumper og ben ble bagasjen geleidet inn i fantastiske, romantiske hytter. S nre naturen, men likevell s nrt luksus. Det var firestjernens det! Det var derimot ikke romantikken og luksusen sin skjuld at vi kom hit - men SAFARI. Klokken 17.00 startet safarituren, de meterhye gjerdene pnet seg, og DER var vi inne i Afrikas ville dyreliv.


Gnu, bffell, neshorn, struts, lve og lvinner, pluss mange andre dyr var som fle og ta p i de to timene vi satt i safaribilene p kjretur. So og si INGEN av dyrene merket s mye til oss, eller s gadd dem bare ikke! Vi sto gangske lenge i ro, bare noen meter ifra og allikevell var det lite reasksjon f. Vi kom s nre lven at guiden sa det var yppers f som hadde vrt s nr fr. Ddskult! Ddskult er det ogs at dyrene gr fritt p ett 2000 kvadratsmeters omrde, hvor de lever etter de villes leveregler, og at det fortsatt er s harmonisk mellom de forskjellige dyreartene. Fasinerende, er det da ikke ?

Klokken 1900 var det ut fra eventyret, tilbake til virkeligheten, inn i restauranten og spise oss gode og mette! Med hjertet godt plassert i brystet er det ingen overdrivelse ppeke at DEN buffn hotellet dishet opp med, sparket ut alle mine tidligere forestillinger om hva fantastisk, god mat m inneholde. DET VAR S GODT. N er det matvrak Hanne som skriver her, og jeg vurdere melde meg p safaritur igjen - ikke for se p dyrene igjen men for SPISE. Sprtt er det ikke ? Vi trillet nrmest hele gjengen tilbake til "rommene" vre, lte oss i en bikini med bdehndkle p slep og hoppet ned i hottuben utenfor baren. herlig.



safariweekend dag 2 (del 1)

N pser jeg p med bildene fra dag 2 ! Har en hel haug, s mtte dele dagen inn i to deler. Jeg knipser alt og alle jeg - ikke rart harddisken er fullpakket med rusk og rask av bilder. Det er snn jeg liker det, minner foreviget som yeblikk p skjermen.

Lrdagen begynte med at jeg utrolig nok hoppet ut av sengen klar for en ny dag, skremmende halv 7! Riktignok var ingen av de andre vkne s jeg tuslet litt rundt og etter en rundte p backackers hostellet fulgte en liten voffe flge etter meg. Inn p badet, ut i gangen, inn p rommet, bort til senga. Deretter la den seg ned godt plassert under senga hvor den holdt seg snill og rolig i en time fr den som ingenting tuslet fint ut igjen. Haha- for ett merkelig vesen!

Etter en stilfull frukost bestende av egg, bacon og loff fortsatte reisen videre i fruktbare Afrika. Frste stopp ble Sr-Afrikas srligstepunkt hvor atlanterhavet og indiahavet mtes! Her er det klare skiller mellom den ene og den andre ettersom den ene havet er turkisbltt mens den andre mrkebltt.


Meg og Maryam.

Rebecca og Tone!



Karoline og Hanne.



Ti meter unna befinner ett av Sr-Afrikas eldste fyrtrn seg, som fortsatt er i bruk. Tror faktisk jeg aldri har sett ett fyrtrn fr jeg? Husket alltid fr at jeg forestillte meg det ville vre slik som fyrtrnet i en av eposidene av Mummi. Hehe! Flott var det hvertfall.


Inn i bussene igjen og straka vegen til neste turiststopp. En strand som er kjent for sin fantastiske kritthvite sand, varmt vann og store, skumle grtter. Vi fikk imidlertidig ikke kommet oss inn i noen av grttene ettersom tidevannet var for hyt! Litt kjipt, men slike ting gr det ikke planlegge. Det var dessuten fint stoppe litt, nyte tilvrelsen og drmme seg bort blandt himmelske strender.







Rebecca fikk dessuten OVERRASKELSEbesk av kjresten p torsdagen, s han var ogs med p tur! Tror alle jenters hjerte smeltet litt av gesten, og kjente litt p det grnne monsteret av sjalusi der de gikk og holdt hender, kysset og lo. STE.




Resten av lrdagen kommer snart, og d skal bloggen f blomstre av dyreliv. Spennende!






Safariweekend dag 1

Heisann!

N er det en liten stund siden jeg har blogget - men med god grunn : SAFARI! GUD det var gy. Jeg tror kvoten min for opplevelser snart m vre oppbrukt, for herlighet s mye jeg har sett og opplevd denne helgen. HERLIG. Turen startet 09.00 fredag, ved skolen, hvor vi ble godt plassert i to minibusser. Da var det bare til komme seg av grde - og p tur ble det! Vi kjrte i noen timer fr frste stopp, har ingen bilder derifra desverre siden det blste noe ekstremt og utsikten ikke var s veldig appelerende. Godt strekke ut p bena hvertfall!

Deretter bar det p fire hjul til en st liten landsby hvor lunch sto p menyen. Det ble engelsk frukost p meg - elsker egg og bacon mmm! Ingenting er bedre. Med fullstappet mage tuslet vi litt i turistbutikken fr det atter en gang bar ut p veien.






Etter vel lenge i de trange setene kom vi endelig frem til dagens siste stopp! Det er rart hvor utmatted ett menneske kan bli etter tilbringe flere timer i bil.. Hele kroppen blir stl jo! Deilig var det hvertfall da vi kom frem til en av backpackers stedene her i Sr-Afrika. Vrt "hotell" for natten. Jeg hadde serist sett for meg en kald, mrk sal med kysenger p rekke og rad - men vet dere hva? Det var det mest koslige stedet jeg noen gang har sett. Om dette er livet til backpackers vil jeg ikke nle med backpacke i fremtiden! Desverre trur jeg vi bare var heldige med akkuratt dette stedet.. Hehe. Det hele var preget av hippie-stil og det var harmonisk og hyggelig.

Det tok oss ikke lang tid fr vi fikk slengt p bikiniene, p med strandtyet og badehndkle og nesten sm sprang til nrmeste strand. SE S NYDELIG.

Kritthvite strender s langt ye kan se - det er som komme til paradis!




Vannet var overraskende varmt, s selvflgelig ble det en dukkert. I Camps Bay er vannet ( utrolig nok ) ISKALDT. Og nr jeg sier iskaldt mener jeg iskaldt. Havet er tross alt atlanterhavet, s hva skulle en ellers tro? Men det er sykt kjipt da. Har badet bare EN gang p stranden der - s thank god for basseng ! Men p denne siden av Sr-Afrika tilhrer havet til indiahavet! Ikke rart forskjellen var stor fra hva vi er vandt til.


Jeg og karoline delte rom p backpacker-stedet. SE S FINT. Nesten utrolig tro at dette er sveplass for folk p reise i verden. Hadde jeg kommet hit ville jeg ikke reist igjen med det samme. Hehe.


Senere p kvelden meldte selflgelig sulten sin annkomst og ingenting er bedre dvele den med enn grillmat! Breei s de kaller det p afrikansk. Grillspyd, koteletter, salat og brd - definisjonen p god grill mat! Mmmm.

Se hippie-stua pluss baren d! Elsket meg der , alle var s hyggelige og stemingen var p topp!




Deretter ble det kortspill med noen av jentene, noen drinker og s natta. Dagen startet tidlig og endte tidlig. Hardt vre eventyrer.







Design laget av Julie Viktoria
hits